dobbelkamp - Det skjedde

Det skjedde

Jeg prøver å leve så normalt som mulig. Noen ganger er det bare så ekstra vanskelig å kjempe imot sykdommen, når jeg kjenner den river i meg og gnager innenfra. Det gjør vondt fysisk og psykisk, spesielt når alle nedturene kommer etter hverandre på rekke og rad. Det er helt jævlig. Det skal så lite til før tårene kommer, det gjør at jeg bare føler meg håpløs.

Hadde det vært en liten snarvei til det friske liv uten denne sykdommen, hadde jeg tatt den snarveien for lenge siden. Lenge lenge siden. Sier det noe om hvor uønsket denne situasjonen er? Jeg håper det. Jeg håper dere forstår at dette ikke er noe jeg ønsker å være i. Jeg er så desperat. Så fortvilet og så frustrert. Kroppen er fanget av sykdom, jo lengre tid det går, jo større grep har sykdommen på kroppen. Det hjelper lite å tenke på det, fordi det er så vanskelig å kjempe imot. Så forferdelig vanskelig. Vær så snill - ikke tro at det er så lett å bare begynne å spise igjen, når hele tankemønsteret må snu.

Er det noe godt å ha det slik som dette? Nei. Ikke i det hele tatt. Det skal jeg ikke legge skjul på en gang. Gjennom denne sykdommen, har det ført med seg så mye som jeg må lære å leve med videre. Er det noe jeg er stolt av? Nei. Virker det noe morsomt å miste hår, fryse hele tiden, gå rundt med magesmerter og kvalme? Nei. Jeg håper virkelig ikke det. Tro meg, selv om man føler kontrollen er i egne hender, er den sjeldent det. Det er det aller verste. Jeg vet jeg må spise for å bli frisk igjen, jeg trenger bare tid på meg. Jeg må ha den tiden jeg trenger, ellers faller jeg bare tilbake igjen til sykdommen.

Det er ikke noe jeg er stolt av. Å være der jeg er nå. Å slite med sykdom og noe som er til plage. Noe som gjør vondt. Det er så frustrerende å se alt det fysiske som skjer med kroppen min som ikke er noe bra i det hele tatt. Jeg skal kanskje skrive litt mer om det senere en gang, jeg har så lyst til å advare andre fordi jeg vet det er så lett for. Jeg vil ikke ha noe oppmerksomhet, det er ikke derfor jeg gjør det. Jeg vil bare fortelle dere hvordan jeg opplever det og hvordan jeg ser det fra min side med mine egne øyne. For vet dere hva? Jeg var den jenta som en gang sa "det der skjer ikke meg" også.

Det skjedde.


  21 kommentarer på "Det skjedde"

Eli og Karoline
håper du blir bra!
28.06.2012, 09:43
URL: http://bfly.blogg.no
Nanna - kommenterer alltid tilbake!
fint bilde :) Håper du blir bra igjen!
28.06.2012, 10:30
URL: http://nannane.blogg.no
msofied
Håper du blir bra, og at alt kommer til å bli bedre fort!
28.06.2012, 11:17
URL: http://msofied.blogg.no
Vibeke A Gran
Utrolig bra skrevet og kjempefint bilde! Jeg har troa på deg, du kommer deg gjennom dette <3
28.06.2012, 14:29
URL: http://vibekeag.blogg.no/
agneserika
utrolig fint bilde, det er trist å lese, men du er sterk nok til å klare det!
28.06.2012, 17:03
URL: http://agneserika.blogg.no
mettemjaaseth
fint bilde :D
28.06.2012, 18:24
URL: http://mettemjaaseth.blogg.no
Josefine Holter
Nok et sterkt innlegg, du skriver så sykt bra. Alt for mange som tenker "det skjer ikke meg"... Veldig fint bilde og!
28.06.2012, 20:00
URL: http://josefineholter.blogg.no/
Sunniva Larsen
Du skriver veldig bra, og skjønner at dette ikke er noe bra å ha i det hele tatt. Irriterer meg når noen mener de skulle ønske de hadde spiseforstyrrelse, når de ikke engang vet hvor ille det er.. Men du er sterk!
28.06.2012, 20:41
URL: http://essel.blogg.no
En dobbel kamp
Sunniva Larsen: Det er sant i det du sier.. <3 ingen burde ønske det.
28.06.2012, 20:47
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
Josefine Holter: Takk for gode ord <3 varmer!
28.06.2012, 20:47
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
agneserika: takk kjære deg <3
28.06.2012, 20:47
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
kristinehi
Du bør være stolt over hvor sterk du er. Du gir aldri opp. Du kjemper. Hver dag, hver natt. Du er så ufattelig sterk, vet du det? Du er fantastisk. Jeg ser opp til deg. Styrken din. Jeg ser bort ifra sykdommer å fokuserer på det positive. Du virker så herlig. Jeg lover deg at en dag. En dag. Så er denne sykdommer borte. Du er sterk til å klare dette. Det vet vi begge! Bare stå på og aldri gi opp. Jeg og så mange andre trenger deg!!

Sv: takk for kommentaren <3
28.06.2012, 21:04
URL: http://kristinehi.blogg.no
Amalie Bjønhom - Kommenterer tilbake
Du er sterk!
28.06.2012, 21:16
URL: http://amaliebjornhom.blogg.no
Maria Nguyen
stå på!
28.06.2012, 21:24
URL: http://marngu.blogg.no

Ingrid D.E.

Stå på! Har troen på deg♥ Du har nydelige øyne btw♥
28.06.2012, 21:26
URL: http://ide.blogg.no

bybirgitte
Jeg skjønner det ikke er lett! Mat er ikke bare mat, med den følger tanker også! Men vær sterk, tenk over hva du egentlig vil, lykke til :) <3
28.06.2012, 21:43
URL: http://Bybirgitte.blogg.no
RIKKE DAHL SJØLIE
Bra skrevet! Og lykke til videre med kampen mot sykdommen :-)
28.06.2012, 21:43
URL: http://gliitter.blogg.no
<3 SadafsWords
Så sykt bra skrevet! Du er sterk! <3
28.06.2012, 22:41
URL: http://sadafswords.blogg.no

Benedikte

SV: Takk :)

Du er utrolig flink til å skrive! Stå på, vi har alle troa på deg :)
29.06.2012, 10:38
URL: http://grafiskarbeid.blogg.no
SaraAlexandra.com
Ikke gi opp, og stå på ditt! Jeg gleder meg til det innlegget hvor du står frem å er frisk å rask igjen! :)
PinkForewer - Kommenterer alltid tilbake
<3 Du er sterk, du har nydelige øyner
02.07.2012, 20:45
URL: http://www.pinkforewer.blogg.no

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits