dobbelkamp - Som et slag i magen

Som et slag i magen



Det gjør vondt, pulsen er 90/min og ganske høy. Jeg kjenner jeg bare vil gråte, skrike av fortvilelse og frustrasjon. De rundt meg smiler og ler, de har det bra. De uttrykker glede. Jeg prøver å bite tennene sammen, men mye hindrer meg. Mye gjør det ekstra vanskelig. Feberen gjør at det dunker og slår i hodet, øynene er helt sår og det virker ikke som om jeg har fått et eneste sekund med søvn. Det er vel ikke så veldig langt i fra heller, akkurat nå venter jeg bare på at de neste dagene skal gå fort. Ikke la det bare så stille, jeg trenger virkelig en opptur og noe godt som skal skje. Jeg trenger å møte noe som gir meg påfyll med motivasjon og krefter, jeg trenger det virkelig for at jeg skal klare å kjempe og sloss imot det som gjør så vondt.

Jeg prøver å smile, holde hodet hevet og tenke positivt. Likevel får jeg høre jeg er negativ. Hva skal jeg si da? "Oj, beklager - beklarer for alt". Beklager for at jeg ikke klarer å takle så mange krav og forventninger på samme tid, beklager for at jeg ikke klarer å være så positiv. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, ord blir så tomme i en slik situasjon. Jeg føler bare alt jeg sier blir helt feil. Jeg tør nesten ikke å si noe som helst lenger. Jeg føler jeg bare går rundt å klager og syter på absolutt alt, jeg er så livredd for å gjøre det akkurat nå. Akkurat nå vil jeg bare krype under dyna og bli liggende der til jeg blir litt bedre. Det er for mye som skjer for tiden, og det er alt for mye å tenke på. Derfor er det ekstra godt å skrive. Bruke ordene selv om de virker litt meningsløse.

Å være positiv er ikke ukjent for meg, jeg prøver å holde motet oppe og jeg prøver å lete fram de positive tingene med hverdagen jeg møter på, men vær så snill - det er virkelig ikke lett når man føler at alt i livet går imot. Det er virkelig ikke lett når man før høre om fra det ene til det andre, om enda flere nedturer og prøve å kjempe imot tårene. Når kroppen ikke får tilstrekkelig nok med næring opp i alt dette, så kan jeg ikke være noe supermenneske å likevel være sterk uten å gråte eller uten å knekke i sammen. Jeg er ingen superkvinne med superkrefter, jeg kan ikke alltid holde tårene inne og kjempe imot.

Det er bare slik det er. Det er bare slik jeg er, ingen kan forandre på det. Uansett om det er godt likt eller ikke. Stadig skjer det noe med kroppen. Forandringer. Fysisk. Har dere noen gang prøvd å være positiv når man samtidig må kjempe imot smertene? Bare det å holde ut? Det er virkelig ikke lett. Det er virkelig en utfordring i seg selv. Akkurat nå har jeg ingen god følelse, jeg føler bare jeg står i veien for andre og at jeg ødelegger bare på grunn av sykdommen. At de blir sliten, skjønner jeg så forferdelig godt. Desverre.

Jeg kunne ønske det var annerledes, jeg kunne virkelig ønske det ikke var slik som dette. Jeg er lei av alt som heter blodprøver, jeg er lei av å vekke noen for å reise på legevakten midt på natten fordi smertene i kroppen kommer med slag på slag. Jeg hater det. Jeg hater det virkelig. Men, hva gjør man egentlig i en slik situasjon som dette? Selv om det er mange som sliter med det samme, betyr det ikke at absolutt alt er så likt. At alt er som det samme. Hverdagen er tøff, men jeg håper virkelig på en bedre periode nå. Jeg trenger det. Desperat etter det.


  1 kommentarer på "Som et slag i magen"

Linda
Vondt å lese at du er inni en så tung periode nå, håper virkelig at ting blir litt lettere for deg snart. Du er sterk og jeg heier på deg<3
17.03.2013, 18:55
URL: http://lindafv.blogg.no

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits