dobbelkamp - Som et slag i magen

Som et slag i magen



Det gjr vondt, pulsen er 90/min og ganske hy. Jeg kjenner jeg bare vil grte, skrike av fortvilelse og frustrasjon. De rundt meg smiler og ler, de har det bra. De uttrykker glede. Jeg prver bite tennene sammen, men mye hindrer meg. Mye gjr det ekstra vanskelig. Feberen gjr at det dunker og slr i hodet, ynene er helt sr og det virker ikke som om jeg har ftt et eneste sekund med svn. Det er vel ikke s veldig langt i fra heller, akkurat n venter jeg bare p at de neste dagene skal g fort. Ikke la det bare s stille, jeg trenger virkelig en opptur og noe godt som skal skje. Jeg trenger mte noe som gir meg pfyll med motivasjon og krefter, jeg trenger det virkelig for at jeg skal klare kjempe og sloss imot det som gjr s vondt.

Jeg prver smile, holde hodet hevet og tenke positivt. Likevel fr jeg hre jeg er negativ. Hva skal jeg si da? "Oj, beklager - beklarer for alt". Beklager for at jeg ikke klarer takle s mange krav og forventninger p samme tid, beklager for at jeg ikke klarer vre s positiv. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, ord blir s tomme i en slik situasjon. Jeg fler bare alt jeg sier blir helt feil. Jeg tr nesten ikke si noe som helst lenger. Jeg fler jeg bare gr rundt klager og syter p absolutt alt, jeg er s livredd for gjre det akkurat n. Akkurat n vil jeg bare krype under dyna og bli liggende der til jeg blir litt bedre. Det er for mye som skjer for tiden, og det er alt for mye tenke p. Derfor er det ekstra godt skrive. Bruke ordene selv om de virker litt meningslse.

vre positiv er ikke ukjent for meg, jeg prver holde motetoppe og jeg prver lete fram de positive tingene med hverdagen jeg mter p, men vr s snill - det er virkelig ikke lett nr man fler at alt i livet gr imot. Det er virkelig ikke lett nr man fr hre om fra det ene til det andre, om enda flere nedturer og prve kjempe imot trene. Nr kroppen ikke fr tilstrekkelig nok med nring opp i alt dette, s kan jeg ikke vre noe supermenneske likevel vre sterk uten grte eller uten knekke i sammen. Jeg er ingen superkvinne med superkrefter, jeg kan ikke alltid holde trene inne og kjempe imot.

Det er bare slik det er. Det er bare slik jeg er, ingen kan forandre p det. Uansett om det er godt likt eller ikke. Stadig skjer det noe med kroppen. Forandringer. Fysisk. Har dere noen gang prvd vre positiv nr man samtidig m kjempe imot smertene? Bare det holde ut? Det er virkelig ikke lett. Det er virkelig en utfordring i seg selv. Akkurat n har jeg ingen god flelse, jeg fler bare jeg str i veien for andre og at jeg delegger bare p grunn av sykdommen. At de blir sliten, skjnner jeg s forferdelig godt. Desverre.

Jeg kunne nske det var annerledes, jeg kunne virkelig nske det ikke var slik som dette. Jeg er lei av alt som heter blodprver, jeg er lei av vekke noen for reise p legevakten midt p natten fordi smertene i kroppen kommer med slag p slag. Jeg hater det. Jeg hater det virkelig. Men, hva gjr man egentlig i en slik situasjon som dette? Selv om det er mange som sliter med det samme, betyr det ikke at absolutt alt er s likt. At alt er som det samme. Hverdagen er tff, men jeg hper virkelig p en bedre periode n. Jeg trenger det. Desperat etter det.


  1 kommentarer p "Som et slag i magen"

Linda
Vondt lese at du er inni en s tung periode n, hper virkelig at ting blir litt lettere for deg snart. Du er sterk og jeg heier p deg<3
17.03.2013, 18:55
URL: http://lindafv.blogg.no

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits