dobbelkamp - Et lite livstegn

Et lite livstegn

Jeg kjenner tårene presse på, kroppen er sliten og vil egentlig bare hvile hele tiden. Jeg prøver å holde smilet oppe, men likevel er det en utfordring. Det var godt å få pratet med en vennine i dag, har egentlig hatt det greit selv om formen har vært på bånd. I morgen blir det en liten tur på cafe sammen med mamma og en runde med shopping, håper jeg bare sovner fort i kveld slik at jeg i hvert fall er litt opplagt til morgendagen. Jeg trenger morgendagen.

På en måte kjenner jeg en spesiell god følelse når det gjelder motivasjon. Jeg ser ikke bra ut nå. Ikke i det hele tatt. Noen ganger må jeg ta meg skikkelig i sammen for å klare å holde kroppen oppreist. For å ikke kollapse eller besvime. Jeg har besvimt en del ganger i det siste og kroppen har bare ikke klart så veldig mye, men det er da man plutselig lærer. Jeg vil jo egentlig ikke dette. Gå rundt å kjenne på den følelsen som jeg sitter igjen med nå. Utslitt.

Selv om det ikke alltid er så lett og selv om det påvirker humøret at kroppen ikke har det så veldig bra, så prøver jeg likevel å gjøre den best mulig. Jeg prøver å fylle dagene mine nå med noe glede, noe som kjennes veldig bra. Det er så utrolig godt å se selv med egne øyne at det faktisk ikke skal så veldig mye til, før et smil og latter plutselig kommer fram. Jeg må kjempe og sloss for å vinne, den gir ikke bare slipp av seg selv, den vil like mye vinne som jeg.

Hva skjer de neste dagene? Jeg skal ta bilder til dere som jeg skal legge ut, jeg skal shoppe, dra på café og prøve å kose meg så mye jeg bare kan, så skal jeg oppdatere dere etter hvert. Skriver ikke fra min pc nå men det kommer bilder etter hvert. Ah, jeg må bare nok en gang takke dere fantastiske, herlige lesere som kommer med så mange gode ord hver gang. Dere er virkelig gledespredere alle sammen, og jeg leser hver og en kommentar.

Jeg vet denne kampen er verdt å kjempe imot, for om jeg taper, mister jeg alt som faktisk betyr noe. Det vil jeg ikke skal skje.

Vi lever bare en gang, da handler det bare om å gjøre det beste utav det.


  13 kommentarer på "Et lite livstegn"

Kristine og Alexandra
veldig nydelig skrevet!
11.07.2012, 20:40
URL: http://alkri.blogg.no
ccajsa
bra skrevet!
11.07.2012, 22:45
URL: http://ccajsa.blogg.no
Tuva
Flott skrevet!
11.07.2012, 23:32
URL: http://myrubygoodis.blogg.no
Viktoria
Kjempebra skrevet!
12.07.2012, 00:24
URL: http://tojaa.blogg.no
msofied
Du er så flink! Stå på, jeg tror på deg!:)
12.07.2012, 10:49
URL: http://msofied.blogg.no
Hedda og Marthe ♥ kommentere tilbake?
bra skrevet! Stå på!♥
12.07.2012, 12:24
URL: http://HeddaMarthe.blogg.no
Marthine
Kjempe fint og bra skrevet! Stå på<3
12.07.2012, 15:17
URL: http://maarthineee.blogg.no
SaraAlexandra.com
Åh <3 stå på kjære deg! Har troa på en bedre fremtid for deg:)
LIV ODDNY
fint skrevet<3 kos deg imorgen! :)
12.07.2012, 23:14
URL: http://liviiis.blogg.no
Sunniva Larsen
Du skriver så bra! Jeg håper du koser deg masse og nyter dagene, du fortjener det.
13.07.2012, 00:12
URL: http://essel.blogg.no
Pia Vinningland
Uffda! Dette var ikke bra! :S Får håpe humøret og kroppen ble bra til den dagen du skulle på cafe og shoppe! DU trenger og bli frisk, kjemp videre <3
13.07.2012, 19:20
URL: http://piiae.blogg.no
En dobbel kamp
Pia Vinningland: Takk for det<3
13.07.2012, 21:22
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
Sunniva Larsen: Tusen takk for gode ord <3
13.07.2012, 21:23
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits