dobbelkamp - Kan du forstå det?

Kan du forstå det?

Ingen dag er lik, slik er det nok for oss alle. Jeg møter ikke bare nedturer og vonde dager, jeg har også gode dager der jeg klarer å legge sykdommen litt til side. Jeg har dager der jeg klarer å tenke på litt andre ting enn sykdomsrelaterte ting, noe som jeg ikke klarer meg uten. Det er derfor jeg setter så stor pris på alle de gode dagene jeg får oppleve, og alle de gode øyeblikkene som jeg får lov til å ta del av. Det betyr så mye for meg. Det er så viktig for meg at jeg klarer å sette det vonde litt bort slik at jeg kan kjenne litt mer på livet "der ute". Det er derfor jeg kan si at livet er vakkert.

Selv om jeg har mange gode dager der jeg kan slippe litt av kvalmen og magesmertene, betyr det ikke at jeg har det bra. Smilet klistrer jeg på med det samme jeg går ut døra, det er det første jeg tar på meg når jeg står foran speilet og skal gjøre meg klar for dagen. Jeg gleder meg aldri til å gå i møte med dagens utfordringer, nedturer, hindringer og sykdommens kamp ikke minst, men jeg velger å kjempe selv om det er vanskelig. Jeg velger å kjempe for livet mitt, fordi jeg vet dette ikke er for evig. Sykdommen er jeg nødt til å komme meg ut fra, på en eller annen måte. Jeg må.

Noen ganger går ting litt bedre og virker litt lettere enn andre perioder, det er slik det bare er. Noen ganger klarer jeg å gjøre så mye utav hverdagen at jeg glemmer det vonde litt. Det er så befriende og så godt. Bare det å senke skuldrene noen centimeter ned. Bare det å puste litt lettere ,- jeg kan nesten ikke beskrive den fantastiske og herlige følelsen. Det er så godt å leve det livet i frihet. Uten anorektiske tanker. Uten det vonde. Bare for noen sekunder og noen få minutter. Bare for noen timer og for noen dager. Vet dere - det er da jeg elsker livet mer enn annet. Fordi jeg lever.

Jeg syns det er så godt å komme seg ut litt, dra i familiebesøk og sitte tett inntil andre nære og kjære. Krype under ullteppet, se levende lys rundt meg som varmer og som gir glede og kjærlighet, som bare sprer seg rundt i hele rommet. Bare det å være sammen med familien, de jeg virkelig er glad i og som jeg bryr meg om. Bare det å le når noe morsomt blir fortalt, bare det å se igjen nære og kjære som jeg ikke har sett på veldig lenge. Den følelsen? Jeg kan ikke si noe annet enn at det er ubeskrivelig godt. Det blir nesten som om kroppen får litt fred. Nesten som en indre ro. Friheten.

Livet er godt å leve, bare vi velger det.


  14 kommentarer på "Kan du forstå det?"

Martine
Du skriver utrolig bra! <3 Jeg kjenner meg veldig godt igjen, det må jeg si.
11.09.2012, 20:58
URL: http://www.mj95.blogg.no
May-Teresa
<3.
11.09.2012, 21:01
URL: http://mayteresa.blogg.no
Marita
Utrolig fantastisk skrevet!

<3
11.09.2012, 21:09
URL: http://latternmarita.blogg.no
PinkForewer - Kommenterer alltid tilbake
Fantastisk skrevet, du legger virkleig sjelen og hjertet ditt inn i det, stå på <3
11.09.2012, 21:16
URL: http://www.pinkforewer.blogg.no
Viktoria
Så dypt og bra skrevet! Kjenner meg igjen i hva du sier. <3
11.09.2012, 21:16
URL: http://tojaa.blogg.no
Sunniva Larsen
Du skriver så utrolig bra!
11.09.2012, 22:29
URL: http://essel.blogg.no
Sophie Marken
<3
11.09.2012, 23:02
URL: http://s0p.blogg.no/
En dobbel kamp
Sophie Marken: <3
12.09.2012, 06:26
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
Sunniva Larsen: <3
12.09.2012, 06:26
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
Viktoria: <3
12.09.2012, 06:26
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
Kristin Storhaug
Kjempebra skrevet, det treffer meg rett i hjertet. Stå på <3
12.09.2012, 09:00
URL: http://kristinstorhaug.blogg.no/
Oda
Tenk på det vennen, er det noe galt i å føle seg bra en dag ? Gi deg selv lov til å faktisk ha gode dager. Ingen velger å være syk, selvfølgelig ville vi unngått dette om vi hadde visst at det kom til å prege hele livet.. Sånn er det blitt, nå er det viktig at du ser framover og at DU faktisk kan endre. Det er kun din jobb, ingen andres. Alle rundt kan støtte deg som best de kan og være der for deg, men du må våge å ta steget, våge å bli frisk. Tørre kjenne på den følelsen av at livet faktisk er verdt å leve uten spf. Den tar fra oss livet, det er ikke verdt det. Kjemp imot, gjør det selv om du kjenner motstand og motstridende tanker inni deg. Den skal du ikke høre på. Den kommer til å være der lenge, men det du gjør for å bli frisk er faktisk det rette selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Det kan jo ikke bli stort værre, ikke sant ? Jobb for det, få livet tilbake !! Det du kan endre på nå, er å jobbe for en framtid. Fortid er fortid, nå skal du lære å ta ansvar for deg selv, få familie og bli en god sykepleier. Du får herved en oppgave av meg: Hver kveld før du legger deg skal du skrive ned tre ting du har mestret/endret den dagen. Oki ? Stå på <3 <3
12.09.2012, 13:44
Saragu // my blog and my life
Du skriver så utrolig bra! Men det her skal du komme deg igjennom å greie, vær sterk som du er og STÅ på vidre <3
12.09.2012, 15:21
URL: http://saragu.blogg.no
Tuva
Fantastisk skrevet!
12.09.2012, 22:56
URL: http://myrubygoodis.blogg.no

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits