dobbelkamp - Å leve med sykdom

Å leve med sykdom

Det er veldig mange av dere som spør om hvordan jeg har det og hvordan det går med meg, noe jeg syns er veldig koselig. Jeg setter veldig stor pris på det. Noen ganger vet jeg ærlig ikke hvordan det går, jeg føler jeg står midt i mellom det gode og det vonde. Derfor trenger jeg noen ganger litt tenketid før jeg kan komme med en konkret og godt svar. Jeg har både gode og dårlige perioder, og slik vil det alltid være også. Det er en del av livet. En del av det å være menneske. Noen ganger føles bare alt urettferdig og vondt.

Da handler alt om å overleve. Stå i det. Bite tennene sammen.

I en periode kan jeg virke mer glad og proppfull av masse energi, helt uten at jeg vet hvorfor. Det er viktig for meg å fylle hverdagen med noe jeg smiler og ler av, da kan jeg glemme litt av tankekjøret og alt som virker helt kaos. Fullstendig kaos. Da kan jeg glemme smertene litt, tårene og det som plager meg fysisk og psykisk. Men, det hender jeg ikke orker, og jeg er redd for å si at det er litt for ofte. Det er spesielt vanskelig når jeg føler meg så alene i situasjonen jeg står i. Så vanskelig for de rundt meg å forstå. Så tungt for de rundt å hjelpe.

Jeg forstår det er vanskelig, jeg hadde kanskje gjort det samme som de rundt meg gjør også. Jeg vet de vil mitt beste og at de prøver så godt de kan,men de må forstå at det ikke er så lett som det ser ut til. Jeg har ofte dager der jeg ikke orker å vise meg for noen som helst. Ikke en eneste levende sjel. Noen ganger må jeg bare unngå alt som heter vekt og speil, da er det så lite som skal til før kroppen ikke klarer å holde seg oppreist. Det er en del av hverdagen, dette. En kald og skjør kropp, som ikke har det bra fysisk og psykisk.

Frustrasjon er det mye av. Jeg blir helt sprø og helt fortvilet når jeg merker hvor lite kroppen tåler, før jeg blir veldig dårlig igjen. Hvis jeg prøver å spise litt, kanskje øke mengden med mat og prøve å spise litt variert, blir jeg forferdelig dårlig og kvalm. Da vil jeg bare ligge i en seng eller holde meg på badegulvet, da trenger kroppen hvile og å ta det helt med ro uten at noe rundt meg skal stresse meg eller presse meg. Det er kjempe vanskelig, for det er da jeg virkelig mister håpet om å bli frisk igjen. Om å bli bra.

Da er det som om det blir dratt ut fra armene mine.

Når sykdommen er som verst, blir jeg skremt når jeg ser meg selv i speilet. Jeg er helt svart rundt øynene nesten, likblek, føler meg svak og egentlig helt håpløs. Elendig. Det er da jeg kjenner dødsangsten slå til også, jeg tenker med en gang "Dør jeg nå?". Det er litt rart, for plutselig kan jeg gå fra å være livredd til å ha en slags indre ro i kroppen. Alt går opp og ned, og jeg møter på både gode og dårlige dager, oppturer og nedturer. Jeg prøver å kjempe hardt. Jeg prøver å kjempe videre, men jeg må si det er tøffere enn jeg trodde.

Akkurat nå er jeg veldig dårlig. Jeg er i en dårlig periode der jeg føler alt går meg imot, og der alt er avgjørende. Men, det er en viktig kamp for meg. Dette er ikke noe å tulle med eller spøke med, neon ganger kunne jeg bare ønske at mine nærmeste hørte mer på meg. At jeg følte jeg hadde noen der, som jeg kunne fortelle alt til. Jeg vet det vil komme bedre tider, jeg må bare prøve å holde fast på håpet videre. Det er så godt å tenke på at jeg får så mange fine ord fra dere, det hjelper virkelig.

Plutselig blir det lettere for meg å tørke bort tårene og ta fram smilet.


  11 kommentarer på "Å leve med sykdom"

Stå på, ikke gi deg! du fortjener bedre, du skal klare det virkelig!! ønsker deg alt vell! <3
10.10.2012, 18:24
Madelén
Svar; Tusen takk! Det betyr mye med hjerter og omtanke :) Sender en god klem <3
10.10.2012, 19:50
URL: http://maadeleen.blogg.no
mettemjaaseth
bra skrevet!
10.10.2012, 20:22
URL: http://mettemjaaseth.blogg.no
Martine
Klem <3 Stå i det, du er så sterk!
10.10.2012, 20:32
URL: http://www.mj95.blogg.no
H
jeg har vært igjennom hele bloggen din nå, og jeg blir skikkelig trist av å lese det :( Jeg kjenner meg igjen i noe av det, og jeg syns det er så trist at du har det slik du har det... jeg håper du kan komme ut av dette, og en dag bli ei frisk og lykkelig jente igjen! Stå på! Du er sterk!
10.10.2012, 23:09
URL: http://lillevold.wordpress.com
Mari
Jeg vet hva du går gjennom. Du skal vite at du ikke er alene! Ikke la sykdommen vinne over deg.

Det er håp og jeg tror du er sterk nok til å slå tilbake mot sykdommen.

Jeg slipper sykdommen mer og mer, og det gir meg mer livsgnist. Finn det positive å fokusere på det hjelper meg :))

Klem
11.10.2012, 00:48
edithhelland
Stå på!
11.10.2012, 14:16
URL: http://edithhelland.blogg.no
En dobbel kamp
edithhelland: <3
11.10.2012, 14:17
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
Mari: Tusen takk for gode ord!
11.10.2012, 14:17
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
En dobbel kamp
H: Tusen takk for gode ord!
11.10.2012, 14:18
URL: http://dobbelkamp.blogg.no/
Kristin Storhaug
Du klarer dette, du er så sterk! Det er i motbakke det går oppover, og ta hvert eneste lille fremskritt som en stor seier. Jeg heier på deg <3
11.10.2012, 17:36
URL: http://kristinstorhaug.blogg.no/

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits