Jeg har ikke gjort så veldig mye den siste tiden eller de siste dagene, sengen har vært den jeg har tilbringt mest tid med. Desember som jeg alltid gleder meg sånn til, tårene renner. Jeg vil ikke bli liggende, jeg har så mye jeg skulle gjort ferdig før den store dagen. Baking har det ikke blitt så mye av som jeg egentlig skulle, men kanskje jeg rekker det likevel om formen blir litt bedre? Jeg er slapp, veldig slapp og sliten. Så utmattet og så dehydrert. Det er så hardt og så vondt når jeg virkelig prøver å få i meg noe, til og med vann gjør vondt.

Det er bestemt på julaften. Jeg skal feire jul med mine nære og kjære, noe jeg virkelig ser fram til. Julegavene er kjøpt, stearinlysene er tent og jeg sitter her med en varm kopp te. Det er iskaldt ute, selv om det meste av snøen er smeltet bort. Og .. der forsvant julestemningen som jeg hadde et lite snev av. Men, man må bare prøve å gjøre det beste utav det, ikke sant? Jeg prøver. Jeg prøver så hardt og så godt jeg bare kan, noen ganger kunne jeg bare ønske jeg kunne sette livet på en pause. Sykdommen. Bare få litt fri fra den.

Det hadde vært godt. Bare for en dag. Bare for noen timer.

Mamma har spurt om jeg orker å sitte sammen med alle de andre å spise julemiddagen, som alltid er pinnekjøtt. Maten kommer jeg nok ikke til å klare, men om jeg sitter der sammen med dem? Kanskje. Kanskje livet er med meg den dagen, og at sykdommen velger å ta litt fri for en stund. Det hadde vært så godt. Så fantastisk herlig. Klærne er funnet fram, gavene er ferdig pakket og pyntet, nå er det faktisk bare knapp en uke igjen til den store dagen er her. Jeg gleder meg litt, selv om jeg gruer meg også. Gi meg en god jul.

~ tre nøtter til askepott ~ reisen til julestjerna ~ stearinlys ~ gaver ~ latter ~ smil ~ sang ~ julebrus ~ pepperkaker ~ familiekos