dobbelkamp - Et åpent hjerte

Et åpent hjerte

Det er en sliten jente som skriver. De siste dagene har vært tunge, forferdelig tunge. Jeg har grått uendelige tårer, vært flere ganger til legen og tatt en rekke undersøkelser. Det er så vondt, midt oppi alt, å se hvordan det sårer de andre rundt meg. Det er mye sinne, sorg og krangling, noe som gjør situasjonen noen hakk vondt verre. Jeg har sagt, nærmest skreket høyt ut at jeg er klar for å bli frisk og at jeg er villig til å utsette meg selv og kroppen min for enda mer kamp og smerte, akkurat nå føler jeg bare for å ta en liten pause. Anoreksien nå er så sterk.

Jeg føler ikke alltid jeg blir hørt, det er så vondt med misforståelser og krangling. Noen ganger vil jeg bare sette livet på pause, bare for å klare å puste normalt igjen og finne fram til balansen jeg trenger for å ikke falle. Det har skjedd mye de siste månedene, og det er en av grunnene til at jeg ikke har blogget så mye. Har ikke hatt krefter eller energi til å sette meg ned å trykke på tastaturet, bare druknet i mine egne tårer og i min egen dyp forstvilelse og frustrasjon. Jeg hater sykdommen og hva den gjør med meg, jeg føler meg så fanget.

Jeg står midt i mellom Mr.frisk og Mr.syk, de drar meg i armene og vet ikke helt hva enighet betyr. Jeg får ikke i meg den næringen jeg skal, og heller ikke væske. Det er tungt når jeg virkelig prøver hardt og har trodd jeg har gjort mitt beste, også kommer noen å forteller meg at det er langt i fra godt nok. "Du må spise mer og drikke mer enn dette her, om du vil overleve dette". Det er da gråten kommer, sakte men sikkert. Jeg er bare så lei, så utrolig lei. Enkelte mennesker kan bare ikke forstå hvordan det er og hvordan det fungerer.

For det er så lett for andre, å tro. Tro noe. Tolke noe. Tenke noe og bygge videre fra det som de får høre av andre. Hvem er det er snakk om her? Jeg vet jeg høres egoistisk ut nå, men det er hvordan det er. Så lei av å bli tolket feil og så lei av å snakke til en snudd rygg og til tunghørte ører. Jeg ER ikke anoreksien, den er bare inni meg og herjer. Det kommer høye bølger, stormen herjer med kroppen og det blir vanskelig å stå oppreist på begge føttene. Så roer det seg litt igjen, før neste storm kommer. Sånn er det å leve med sykdom.

Jeg føler meg bare så tom, akkurat nå. Ord blir så tomme. Ord blir så meningsløse. Hvordan gir man mening i det meningsløse, og hvordan gir man håp i det håpløse?

 

... jeg bare spør ... jeg


  7 kommentarer på "Et åpent hjerte"

Martine
<3<3 Ikke gi opp.
20.04.2013, 12:07
URL: http://www.mj95.blogg.no
Aninsope
det siste er vanskelig å finne svar på. kanskje man ikke skal gi mening i det meningsløse, eller håp i det håpløse. kanskje det heller skal komme av seg selv. det er tross alt bare ord som beskriver noe vi mennesker har funnet på.
20.04.2013, 12:19
URL: http://aninsope.blogg.no
Jeg tror jeg forstår hvordan du har det. Det er en kam p mellom det friske og det syke når en virkelig skal prøve å komme seg ut av spiseforstyrrelsen. Men uansett hvor sliten man er av den konstante kampen, så må man virkelig stå på da. For det er i de tungeste stundene en faktisk virkelig kjemper og kan komme seg ut av det. For deg: ikke "hvil" fra kampen når det er tungt, hvil heller når alt går på skinner, for den dagen kommer og da vil du automatisk gjøre det den friske delen av deg vil, men du får likevel litt hvile. For egentlig er jo hvile, fred fra spiseforstyrrelsen.

Det er flott du lår tårene trille, for da kjenner du på følelser. Følelser er vanskelige, men de må man leve med. Det er det som gjør oss til mennesker!

Det er tungt å finne mot, håp og mening når alt går trått, men tro meg: Du vil få en fin dag hvis du står på. Se frem til den fine dagen, for den kommer.

Stor klem fra meg og ikke gi opp :)
20.04.2013, 16:46
♠Tuva
Ååååååå, ingenting føles verre enn å gråte til man sovner og våkner med tørre områder i ansiktet, å gråte så mye at man ikke får puste og så mye mer! Jeg håper virkelig at du klarer deg gjennom dette og at du ikke gir opp!!
21.04.2013, 22:15
URL: http://htuva.blogg.no
Linda
<3 jeg heier på deg!
24.04.2013, 14:13
URL: http://lindafv.blogg.no
Saragu // kommenterer tilbake
Stp på <3
25.04.2013, 11:25
URL: http://saragu.blogg.no
Kristin Storhaug
<3 Du har en fantastisk stå-på-vilje, og jeg har troa på deg!
04.05.2013, 11:36
URL: http://kristinstorhaug.blogg.no/

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits