dobbelkamp - Verdt det

Verdt det

Noen ganger forandrer alt seg. Ikke alle forandringer er positive. Jeg lukker ynene, puster dypt og tenker tilbake til da alt startet. Jeg tenker p alt som har forandret seg. Alt som er annerledes. Selv nr jeg ser de store stegene jeg har tatt i riktig retning,fler jeg ingen stor seier. Jeg blir sittende igjen med flelsen av at ingenting jeg gjr, er godt nok. At uansett hvor hardt jeg sloss og kjemper, s er det likevel mye som kunne vrt gjort enda bedre. Det sliter meg ut, helt fullstendig. Jeg prver s hardt, hver eneste dag. Hver eneste dag, ved ta riktige, bevisste valg som jeg vet har veldig mye si. Kroppen min har det gjerne bedre enn p veldig lenge, men hva er viktigst? Jeg vet ikke lenger, fysisk eller psykisk helse? Det er s vanskelig akkurat n. S veldig, veldig vanskelig.

Jeg prver smile til meg selv nr jeg ser i speilet. Prver vre glad for de sm hverdagsgledene jeg mter p. Jeg er underveis, og jeg kjemper. Jeg har ikke stoppet opp, eller skyvet noesom helst til side. Mer enn 3 r med sykdom er ikke bare til legge bak seg. Det er ikke bare til bestemme seg for g videre i livet, og klistre smilet p. Jeg kommer meg, blir bedre, men det tar tid. Det gr sakte, og det er bare noe jeg er ndt til godta og finne meg i. Jeg har tatt mange vanskelige avgjrelser n, som har vrt veldig ubehagelig og tft, men p sikt tror jeg dette er det riktige. N fr jeg mer hjelp, forhpentligvis. Kanskje det hres enkelt ut. "Det er jo bare til hoppe i det". Hva om du tviler? Hva om du fler du trenger litt tid p bestemme deg, men m bestemme deg raskt? Det er tft.

Det er mange konsekvenser kroppen min kjenner p. Mangelsykdom, som gjr at jeg blir utmattet, trtt og sliten gir meg enda flere utfordringer. Er dette livet? Er dette fortsettelsen? Skal det vre snn, for alltid? Jeg spr meg selv, men finner ingen svar. Likevel biter jeg tennene sammen og holder meg sterk, dette skal ikke knekke meg helt p noen som helst mte. Jeg blir sint, lei meg og veldig skuffet nr jeg hrer om andre som nsker anoreksi. Jeg blir sint, skuffet og lei meg nr jeg leser om andre som legger ut kostlisten sin p blogg, og er i tvil om de har spist for mye. Dette trigger meg ikke lenger, men jeg vet det er andre som gjr det. Jeg vet at det har alt for mange konsekvenser. Og til de som legger ut oppskrift for hvordan man fr en spiseforstyrrelse? Jeg blir skuffet.

Dere vet ikke hvor jvlig hardt det er, mtte bestemme seg for snu. Snu mot livet, og droppe dden. For ja, jeg hadde et valg. Det valget kunne ingen ta for meg. Ikke en gang en spesialist. Lege. En sykepleier. Familie og venner. De kunne ikke bestemme for meg, hva jeg skulle velge. Jeg valgte livet. S sliten, lei, syk, drlig og s langt nede som jeg var, var jeg i stand til ta det livsviktige valget som leve videre og kjempe. Kjempe til seieren var tatt. Det har kostet meg forferdelig mye, men jeg er glad for at jeg tok det valget. Ja, det vil vre mye som er vanskelig framover, men jeg gir meg ikke. Jeg gir aldri opp, fr jeg den dag kan kjenne det er godt vre meg i min kropp. Jeg kunne ddd om jeg lot sykdommen fortsette. Det ble mange trer, vanskelige diskusjoner og mye tvil. Skulle jeg?

bli frisk fra anoreksi og spiseforstyrrelser, egentlig sykdom i seg selv, er en langvarig kamp. Det er livet som str p spill, og det er forferdelig krevende. Likevel er det verdt det.


  3 kommentarer p "Verdt det"

Slikt flte jeg det selv i et rs tid etter jeg begynte bli frisk. Hva skulle jeg med livet n?

MEN s kom gleden etterhvert, det er greit ikke ha et pklistret smil hele tiden - men det er viktig kjempe seg gjennom det, fortsette mot anoerexiaen.

Har noen "innfall" i ny og ne enda, men s sttter kjresten meg - og "tvinger" meg til kjempe videre. Frst da kommer de virkelige gode dagene etterp igjen. Det er verdt det, livet er verdt kampen, for det blir bedre! Livet smiler til deg ogs en dag snart, plutselig s har du et s pklistret ekte smil at nr du ser deg i speilet: ja da skjnner du ikke at du har vrt nede for en stund tilbake.

Fortsett, det vil bli bedre!
21.09.2013, 17:35
Linda
Du skal vite at du er enormt sterk som ikke har gitt opp! Mange i din situasjon ville ha gitt opp for lengst. Jeg heier p deg <3
26.09.2013, 09:06
URL: http://lindafv.blogg.no
Madelen Skare Olsen
Tenker p deg!

Hper det gr bedre i tiden fremover... N kan det vel bare g oppover? ^^ Vi satser p det!
07.10.2013, 20:51
URL: http://maadeleen.blogg.no
Solveig
Mens jeg satt og leste dette inlegget ble jeg utrolig rrt! Din kraft ogstyrke imponerer og inspirerer meg! Du skriver utrolig fint og hper alt bli bedre for deg❤️
31.10.2013, 12:40

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet.

arkivet


September 2013
August 2013
Juli 2013
Juni 2013
Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits