dobbelkamp -

Skogen

I skogen finner jeg frihet, det blir så mye lettere å trekke pusten dypt og gi slipp på det som presser på og gjør så vondt.

Et åpent hjerte

Det er en sliten jente som skriver. De siste dagene har vært tunge, forferdelig tunge. Jeg har grått uendelige tårer, vært flere ganger til legen og tatt en rekke undersøkelser. Det er så vondt, midt oppi alt, å se hvordan det sårer de andre rundt meg. Det er mye sinne, sorg og krangling, noe som gjør situasjonen noen hakk vondt verre. Jeg har sagt, nærmest skreket høyt ut at jeg er klar for å bli frisk og at jeg er villig til å utsette meg selv og kroppen min for enda mer kamp og smerte, akkurat nå føler jeg bare for å ta en liten pause. Anoreksien nå er så sterk.

Jeg føler ikke alltid jeg blir hørt, det er så vondt med misforståelser og krangling. Noen ganger vil jeg bare sette livet på pause, bare for å klare å puste normalt igjen og finne fram til balansen jeg trenger for å ikke falle. Det har skjedd mye de siste månedene, og det er en av grunnene til at jeg ikke har blogget så mye. Har ikke hatt krefter eller energi til å sette meg ned å trykke på tastaturet, bare druknet i mine egne tårer og i min egen dyp forstvilelse og frustrasjon. Jeg hater sykdommen og hva den gjør med meg, jeg føler meg så fanget.

Jeg står midt i mellom Mr.frisk og Mr.syk, de drar meg i armene og vet ikke helt hva enighet betyr. Jeg får ikke i meg den næringen jeg skal, og heller ikke væske. Det er tungt når jeg virkelig prøver hardt og har trodd jeg har gjort mitt beste, også kommer noen å forteller meg at det er langt i fra godt nok. "Du må spise mer og drikke mer enn dette her, om du vil overleve dette". Det er da gråten kommer, sakte men sikkert. Jeg er bare så lei, så utrolig lei. Enkelte mennesker kan bare ikke forstå hvordan det er og hvordan det fungerer.

For det er så lett for andre, å tro. Tro noe. Tolke noe. Tenke noe og bygge videre fra det som de får høre av andre. Hvem er det er snakk om her? Jeg vet jeg høres egoistisk ut nå, men det er hvordan det er. Så lei av å bli tolket feil og så lei av å snakke til en snudd rygg og til tunghørte ører. Jeg ER ikke anoreksien, den er bare inni meg og herjer. Det kommer høye bølger, stormen herjer med kroppen og det blir vanskelig å stå oppreist på begge føttene. Så roer det seg litt igjen, før neste storm kommer. Sånn er det å leve med sykdom.

Jeg føler meg bare så tom, akkurat nå. Ord blir så tomme. Ord blir så meningsløse. Hvordan gir man mening i det meningsløse, og hvordan gir man håp i det håpløse?

 

... jeg bare spør ... jeg

Glede

Feberfri og smertefri dag, noe jeg nyter helt. I dag skinner solen, samtale med psykolog og veldig mye å se fram til i tiden foran meg. Litt senere i dag skal jeg og mams en liten tur til byen og kjøpe en del klær og ting til rommet, det blir kvalitetstid og verdens beste salat og smoothie etter noen timer med trakking. En som gleder seg? Ja. Veldig. Skal bli godt å komme seg litt ut og ta frisk luft, selv om jeg nettopp har kommet inn døra. I neste uke blir det travelt. Travelt med stor T. Skal på sykehuset blant annet og til legen. Nå må jeg nyte friheten.

Jeg lagde verdens beste cupcakes i følge familien. He he .. Kan man få nok av mestringsfølelse egentlig? den følelsen ..

Jeg kunne ønske...

... at det var sommer
... at jeg fant mer glede av små ting
... at jeg kunne spise hva enn jeg ville
... at jeg følte meg frisk og fri
... at det ikke fantes noen sykdom i verden
... at jeg var glad på innsiden
... at jeg slapp å være syk
... at jeg kunne løpe fra anoreksien
... at jeg fikk til noe stort
... at kroppen hadde det bra
... at det var en bedre verden
... at det var mindre urettferdighet
... at jeg kunne løpe gjennom en blomstereng
... at jeg hadde energi og krefter til noe
... at jeg fikk se mer av verden
... at det alltid ville være sol ute

akkurat som i livet ...

jeg føler jeg bare eksisterer

lurer du på hvordan det er å leve med anoreksi?

sånn føles det ... akkurat sånn

Velkommen!



Jeg er en jente på 17 år som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til å skrive om veien tilbake igjen til å bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil møte på. Jeg ønsker foreløpig å være anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer på, kan du ta kontakt på lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Spørsmål
Sykehuset
Tanker og følelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits