dobbelkamp -

4 r

Det nrmer seg. Snart har sykdommen vrt en del av hverdagen min og livet mitt i 4 r. Hele 4 r med oppturer og nedturer, sykehus, kostlister, uendelig mange trer, misforstelser, samtaler med prest, samtaler med psykolog, drlige nyheter, uendelig mange blodprver og underskelser. Kroppen er utslitt og det merker jeg veldig godt. Vil det snart snu mot riktig vei? Vil det g riktig vei?

Ingen dans p roser

Det er ikke et eneste vindpust kjenne. Jeg m vre i min dypeste konsentrasjon om jeg skal klare kjenne at jeg har bakkekontakt og at jeg fremdeles er i live, noe som gjr vondt. Friheten er ikke nr, den er nesten ikke til kjenne p. Det gr plutselig opp for meg hvor lenge sykdommen har hatt kontroll idet tankene svirrer rundt uten stopp. Hvordan fles det egentlig vre helt, helt frisk og faktisk ha en dag som er bra? Jeg husker lite. Jeg burde, men det gr opp for meg. Jeg husker virkelig ikke.

Uansett hvor hardt jeg prver fortelle for at andre skal forst, er det likevel s fjernt alt sammen. Jeg godtar det mer n enn fr, det er helt greit. Kanskje det ikke er meningen at de ikke skal forst alt heller. Til og med jeg forstr ikke alt, selv om sykdommen er s nr og selv om den er inni meg. N som det nrmer seg sommer hper jeg det kommer bedre tider. Flere gode dager. Sommer for meg er jordbr, honningmelon, smoothie, pepsi max p boks og atter en gang frukt og br.

Jeg hater mtte si det, men det gr drlig for tiden. Derfor lite blogging. Takk til dere vakre sjeler som fremdeles er her og leser.

Sommar r her nu

Sol . Bl himmel . 24 grader . Iskald pepsi max p boks . Blomsterkrans . Bier . Speilrefleks . Shorts . Sommerfeeling = dagen i dag.

God morgen


Akkurat n i skrivende sekund, befinner jeg meg i himmelen. I frokosthimmelen, sklart. Foran meg har jeg et stort fat med speltlomper, oppkjrt melon medjordbr og blbr, og nyter samtidig en iskald pepsi max p boks og en redbull uten sukker. Speltlompene er sklart smurt med favoritten, nemligsukkerfritt jordbrsyltety - h, kan virkelig ikke g meg lei p dette her, dette er virkelig himmelen for meg. Men, en gang tar jo det slutt, dessverre. Jeg m bare beklage at jeg ikke har hatt energi til bloggeog for at jeg ikke har vrt s aktiv her inne den sise tiden, det svever litt mellom innleggelse og at jeg fr bli hjemme. Skal love dere at det er vanskelige avgjrelser ta. Det er kanskje noe av det tffeste valget jegtar p lang tid.

I gr var det Norgesbursdag, 17.mai. Jeg hadde det kjempe bra sammen med s mange herlige mennesker p n gang, s jeg sovnet med en gang jeg la hodet nedp puten. Nei,anoreksien tillate meg ikke spise s mye, menjeg spiste snne enkle ting som var greit nok for meg. Var fornyd med et helt hav av br og frukt, og med xx antall pepsi max bokser som gikk med.

Veien videre

Veien er lang, men den er der. Det er kanskje det viktigste, det er mulig bli fri fra sykdommen. I denne uka skal jeg p sykehuset igjen. Prver og underskelser skal tas, og det er noe jeg aldri gleder meg til. Jeg kjenner p hvor hardt anoreksien sliter i meg og viser meg veien hvor jeg egentlig skal g, jeg kjenner det ekstra godt om jeg gjr noe utenom det vanlige. Om jeg gjr noe som er utenfor de trygge rammene som anoreksien har satt seg. Jeg har bestemt meg n, dette helvete skal det bli slutt p.

Det vil komme nedturer, trer, oppturer, vonde og gode dager. Jeg vil plutselig kjenne p motivasjonen som er p topp, og like fort vil jeg kjenne den gr ned igjen. Hva er det egentlig som s holder meg oppe? Drmmene mine. Mlene mine for framtiden. Jeg vil, jeg vil. Det betyr s mye for meg ha drmmer. ville noe. nske noe for framtiden. Ellers kunne jeg vel bare gitt opp, kunne ikke jeg? Men, jeg kan ikke det n, nr jeg har valgt livet. Det valget var klart og tydelig for meg, jeg mtte velge det.

Du tror vel det bare er til spise. Du er ikke alene om tro det, jeg irriterer meg snn gang p gang. Hadde det vrt s enkelt spise, hadde ingen vrt syke. Da hadde alle vrt friske, da. Jeg skal fortsette blogge, men jeg kommer ikke til vre s aktiv som jeg har vrt fr. Det kommer et innlegg eller to nr jeg fler for det og nr jeg har krefter til det. Kroppen min trenger veldig mye hvile, s jeg hper dere alle har forstelse for dette. Jeg har det ikke noe bra, men jeg kommer meg framover og oppover etter hvert og med tiden.

Wedensday




Det er 1.mai og tiden gr veldig fort, det nrmer seg sommer med stormskritt. Fr vi vet ordet av det, ligger vel kanskje de aller fleste p en flytemadrass i syden en eller annen plass, og elsker livet hyere enn himmelen. Det er veldig tungt for tiden, p mange mter. Kostlisten er tff og nrmest helt jvlig fullfre hver eneste dag, men jeg vet jeg ogs ikke har noen andre valg om jeg virkelig skal gjre meg den bjrnetjenesten for meg selv og bli frisk igjen. Det er det beste for kropp og sjel, det er ingen jeg unner her i verden mtte slite med noe som anoreksi eller hvilken som helst spiseforstyrrelse. Fuck it, alts. Jeg bare sier det, selv om det kanskje ser superenkelt ut og kanskje latterlig, s tror jeg du ville sagt noe helt, helt annet om du gikk 1 mil med mine sko p.

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits