dobbelkamp -

The wood


Herregud s deilig det er bare vre litt for seg selv, bare trekke inn frisk luft og fylle lungene med oksygen. Alene. Bare med fuglekvittring og lukten av bjrk. Trr. Skog. Det er mitt nye fristed akkurat n, jeg tar meg en g/lpetur i skogen hvis jeg fler jeg trenger det eller kjenner at behovet er stort.

N vet jeg hvordan lykkehormonene i kroppen, skalt endorfiner lses ut og fungerer. Jeg blir en smule gladere og lykkeligere nr jeg har ftt ut litt frustrasjon. Det er s fantastisk vre ute i frisk luft nr det er fullstendig kaos i tankene. Mitt kjre, nye fristed.

Liker dere litt alenetid?

Engler er vakre p sin mte


Flelsen av tape er forferdelig. Grusomt. Nesten uutholdelig. Jeg vinner ikke over sykdommen hver dag, det hadde jeg ikke forventet heller. Jeg har ikke s mange valg eller retninger jeg kan g. Som jeg kan velge av. Drmmene og mlene mine er noe jeg virkelig brenner for. Jeg har lyst til fullfre sykepleien og hjelpe andre mennesker som er syke og skadet. Bare komme p jobb og vre et medmenneske. Vre tilstede for noen som trenger det. Det er drmmen. Verdidrmmen. Jeg klarer ikke dette med sykdommen i livet mitt og hverdagen preget av det. Jeg m vre frisk til det.

Veien er lang, uendelig lang. Men den er der. Jeg kan ikke miste hpet helt enda. Det er ingen som har sagt jeg skal d. Det er ingen som har sagt til meg at det er ulovlig for meg leve. Selv om det ikke kjennes slik, s vet jeg at jeg fremdeles er i live. Kroppen min er fremdeles oppe, selv om det sjeldent fles slik. Det er godt vite at noen har hpet. Tro p at dette er noe jeg kommer til klare. Det hjelper veldig mye, mer enn ord kan beskrive. Det er godt tenke p at det ikke er s mye som skal til fr smilet kommer frem. Det hjelper meg litt bare jeg tenker den tanken. Selv de minste ting.

Smil, klemmer, positive kommentarer, glede andre, spre latter rundt - det gjr meg s glad. Tusen takk til dere herlige, fantastiske lesere som hjelper meg med holde motet oppe. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg gitt dere alle sammen en stor klem. Med alle de positive og gode ordene dere kommer med, letter det veldig p humret og p en drlig dag.

Det skal jeg love dere.

Glede

- Jeg gleder meg til begynne p sykepleierhysskolen og komme enda nrmere drmmen min

- Jeg gleder meg til flytte ut og bestemme hvordan alt skal vre, bestemme alt av interir og hvordan ting skal vre

- Jeg gleder meg til gifte meg og finne drmmemannen som elsker meg akkurat for den jeg er

- Jeg gleder meg til bli sykepleier og se meg selv i hvit uniform, med stetoskop rundt halsen og med navneskilt der det str navnet og "sykepleier"

- Jeg gleder meg til f barn og vre en best mulig mamma

TumblrFLOWERPOWAA

Profile PicturesFotos del muro

- Jeg gleder meg til gjre en forskjell for andre gjennom frivillig organisasjonsarbeid eller via jobben

- Jeg gleder meg til reise og oppleve verden p en annen mte enn det jeg har opplevd fr og tidligere

- Jeg gleder meg til bli kjent med andre mennesker og f flere herlige venner

- Jeg gleder meg til vre med p gjre andre friske igjen og se at andre er p bedringsvei

- Jeg gleder meg til bli frisk igjen og kunne leve et bedre liv

...and that's who i am.LoggfotonInspirationTelegraphs From My Hopeful Heart

- Jeg gleder meg til starte voksenlivet for fult

- Jeg gleder meg til hjelpe andre

- Jeg gleder meg til gjre en forskjell

- Jeg gleder med til gi ungene mine en best mulig oppvekst

- Jeg gleder meg til kjenne p livet

Tumblrwear it / .....Слике са ЗидаWolkenspiel

Hva gleder du deg til?

Det skjedde

Jeg prver leve s normalt som mulig. Noen ganger er det bare s ekstra vanskelig kjempe imot sykdommen, nr jeg kjenner den river i meg og gnager innenfra. Det gjr vondt fysisk og psykisk, spesielt nr alle nedturene kommer etter hverandre p rekke og rad. Det er helt jvlig. Det skal s lite til fr trene kommer, det gjr at jeg bare fler meg hpls.

Hadde det vrt en liten snarvei til det friske liv uten denne sykdommen, hadde jeg tatt den snarveien for lenge siden. Lenge lenge siden. Sier det noe om hvor unsket denne situasjonen er? Jeg hper det. Jeg hper dere forstr at dette ikke er noe jeg nsker vre i. Jeg er s desperat. S fortvilet og s frustrert. Kroppen er fanget av sykdom, jo lengre tid det gr, jo strre grep har sykdommen p kroppen. Det hjelper lite tenke p det, fordi det er s vanskelig kjempe imot. S forferdelig vanskelig. Vr s snill - ikke tro at det er s lett bare begynne spise igjen, nr hele tankemnsteret m snu.

Er det noe godt ha det slik som dette? Nei. Ikke i det hele tatt. Det skal jeg ikke legge skjul p en gang. Gjennom denne sykdommen, har det frt med seg s mye som jeg m lre leve med videre. Er det noe jeg er stolt av? Nei. Virker det noe morsomt miste hr, fryse hele tiden, g rundt med magesmerter og kvalme? Nei. Jeg hper virkelig ikke det. Tro meg, selv om man fler kontrollen er i egne hender, er den sjeldent det. Det er det aller verste. Jeg vet jeg m spise for bli frisk igjen, jeg trenger bare tid p meg. Jeg m ha den tiden jeg trenger, ellers faller jeg bare tilbake igjen til sykdommen.

Det er ikke noe jeg er stolt av. vre der jeg er n. slite med sykdom og noe som er til plage. Noe som gjr vondt. Det er s frustrerende se alt det fysiske som skjer med kroppen min som ikke er noe bra i det hele tatt. Jeg skal kanskje skrive litt mer om det senere en gang, jeg har s lyst til advare andre fordi jeg vet det er s lett for. Jeg vil ikke ha noe oppmerksomhet, det er ikke derfor jeg gjr det. Jeg vil bare fortelle dere hvordan jeg opplever det og hvordan jeg ser det fra min side med mine egne yne. For vet dere hva? Jeg var den jenta som en gang sa "det der skjer ikke meg" ogs.

Det skjedde.

Sjef i eget liv

Jeg vil ikke vre styrt av en sykdom. Fanget av noe som sykdom. Flelsen av vre s innesperret og s innesteng i noe som er s maktfult og s sterkt er bare vondt. Anoreksien river i meg og slr til med all sin kraft, plutselig s fler man seg som et lite barn igjen. Som et lite barn som trenger hjelp, som trenger trst fordi det er kommet et nytt skrubbsr p kneet, som trenger trst fordi grten er s stor. Det blir nesten som kjenne p den flelsen igjen, det er ikke det jeg nsker eller vil. Jeg vil bare vre meg, frisk og fri, glad og lykkelig. Det er bare det jeg vil.

Jeg trenger ikke noe mer enn det, det holder for meg. Bare jeg klarer ha det bra med meg selv, bare jeg kan si "jeg har det bra". Det holder det, jeg har ikke s mange andre store krav. Det er s viktig ha det bra i livet, vi skal ha den samme kroppen vi lever i, og vi skal leve til vi fr gre hr og begynner bli gammel. Jeg vil jo ha det bra jeg ogs? Jeg vil kunne kjenne at jeg lever, ikke bare at jeg eksisterer eller at kroppen min er der den skal vre. Jeg vil at kroppen min skal fungere, jeg vil kjenne meg symptomfri fra all sykdom og smerte - det vil f meg til leve igjen. Bare det kjenne.

vre uten feber, kvalme, svimmelhet, hodepine, muskelsmerter, stivhet i kroppen og uten problemer m vre helt fantastisk. Jeg tror ikke det er alle som er bevisste, jeg tror ikke alle som vet hva de virkelig vil i livet. Men jeg vet. Jeg vet hva jeg vil me livet mitt, men jeg m frst bli frisk igjen, slik at ikke sykdommen river alt i stykker og i tusen biter. Slik at ikke sykdommen tar fra meg det eneste og det siste som faktisk fr meg til holde kroppen oppreist. Jeg kunne bare nske at det var jeg som var sjef i eget liv akkurat n, og at det ikke var den jvelsykdommen.



Et stort savn


Jeg savner frihet, flelsen av vre opplagt og frisk. Flelsen av ha overskudd til gjre det jeg virkelig liker og som fr meg til smile. Jeg savner alt, bare flelsen av vite at kroppen er frisk og er i god form. Det er det jeg savner aller mest. Jeg savner den gode flelslen, flelsen av vre lykkelig og glad. Jeg savner vre like sosial som jeg var fr sykdommen kom inn i bildet. Jeg savner spise den maten som jeg selv lager og baker. Jeg savner ha god kondis og en kropp som fungerer greit. En kropp som fungerer bra. Et friskt og sunt hjerte som ikke gjr vondt.

Keep holding on

Er det noe som stopper meg veldig med spise og f i meg nok mengde av nring, s er det den metthetsflelslen som kommer snikende innp kroppen og den verste flelsen jeg noen gang kan kjenne p; kvalme. Det er noe av det verste jeg vet. Tror egentlig de fleste kan kjenne igjen den flelsen, selv om det blir litt annerledes og ikke p helt den samme mten. Men, hvor finner man motivasjon til spise nr man fler maten sitter i spiserret og er heller klar for komme opp igjen enn bli fordyd? rh, kjre gud - la dette g bra.

Heldigvis, og takk gud for det, at det hjelper litt med kvalmestillende og paracet. Det er jeg s glad for, det gjr ting litt lettere for meg nr jeg vet det er noe som hjelper, i hvert fall. Kjenner det er en kamp for hver eneste gang jeg m gi kroppen noe nring, men jeg vet det kommer til bli bedre og lettere med en gang. Det som er vanskelig akkurat n, er bare st. Vre der. Holde ut. Bite tennene sammen. Holde ut i det verste, det som virker s skummelt, skremmende, det ukjente og det som virker s utrygt for meg. Dette m bare g bra.

Oppskrift p bringebrdrm



Bunnen:

♥ 140g mandler

♥ 3 dadler

♥ 2 egg

Fyllet:

♥ 300g bringebr

♥ 10 gelatinplater (en pakke)

♥ 3 dl kesam

♥ 3dl yoghurt naturell

♥ Litt stningsmiddel

♥ Litt vaniljeessens

♥ Br til pynt

Slik gjr du:

Mal mandlene sammen med dadlene i en blender til alt er finhakket. Pisk eggene til de blir luftige og rr inn i mandelblandingen. Ha blandingen i en bakepapirkledd form (diameter 22cm ca.) og stek den p 175C i 15 minutter. Avkjl. Legg gelatinplatene i kaldt vann s de blir myke. Mos brene og litt stningsmiddel (f.eks splenda) til en glatt rre.

Varm brmosen opp i en liten kjele og tilsett gelatinplatene (skvis gelatinplatene frst slik at du fjerner mesteparten av vsken) slik at de lses opp. Visp sammen kesam, yoghurt og vanilje og rr inn brblandingen til en jevn masse. Hell massen over den avkjlte bunnen og sett kaken kaldt til den er stivnet. Pynt med br

Jeg tror dette er den sunneste og enkleste kaken jeg noensinne har laget, den erutensukker og hvetemel, s dere som er allergiske mot slike ting og syns det er kjipt ikke kunne spise kake? Jeg anbefaler virkelig smake p denne. Det tar ikke lang tid lage den, men den m lages en dag i forveien fr den skal serveres. Den m st kaldt (eks i kjleskapet) til dagen etterp.

Oppskriften er hentet fra den fantastisk flinke Maren Vik

A chellenge who hurt

Jeg syns det er vanskelig vre med p middagsbesk, familiebesk og i det hele tatt alt som har med selskap gjre. Kanskje det ikke er s veldig vanskelig vite hvorfor det er slik, jeg takler veldig drlig matpress fra andre. Jeg hater virkelig blikk, kommentarer og sprsml ang. mat og sykdommen, jeg vil egentlig bare forsvinne under dyna og bare bli liggende der. Til og med mine egne bursdagsfeiringer er veldig vanskelig. Situasjoner som har med mat gjre er til grte av, jeg merker bare jeg blir drlig i kroppen av bare tenke p det.

En gang m jeg lre meg det, en gang m jeg bli vant til det, det tar bare litt lang tid for meg. Jeg har aldri hatt noe spesiell angst fr n, jeg merker det egentlig veldig godt hvis jeg mter p noen kjente, jeg fr nesten hjerte til hoppe over noen slag fordi jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjre. Jeg hater virkelig vre perfeksjonist, av og til. Alt fles bare feil, det er ingen god flelse g rundt vre s opptatt og s anstrengt p samme tid. Jeg er s redd for at andre skal ta feil, at andre skal tro at det gr s mye bedre nr det egentlig er det motsatte, nr alt bare er vanskelig.

Jeg prver, for min egen skyld og for familien sin skyld delta, men det er veldig tungt og vanskelig. Det krever s enormt mye. I tillegg s blir jeg veldig fort sliten ogs, s er ikke s veldig mye som skal til fr jeg bare vil legge meg for sove igjen. Jeg er s utmattet hele tiden, orker nesten ingenting. Det er deprimerende i seg selv. Det er en sorg, jeg hater det. Jeg hater det virkelig. Jeg merker jeg bare blir mer og mer anstrengt nr jeg biter tennene sammen og nr jeg prver skjerpe meg - holde ut. Matpress, sprsml om mat kan fort f meg til grte.

"Jeg har spist" er en s drlig og oppbrukt unnskyldning, nesten alle vet om sykdommen. Noen ser det i ynene mine, noen ser det p kroppen, mens andre ser det ikke. De er kanskje ikke s veldig opptatt eller observert p det heller. De gangene jeg har klart vre der hele tiden og hatt det bra, er en veldig god flelse. P en mte kan det vre godt, p samme mte som det kan vre vondt. Og nei, for meg kan jeg ikke bare begynne direkte p middagsmltidet, jeg trenger begynne i det sm. Jeg trenger ta sm skritt om gangen, og finne en slags balanse.

To redigeringer


Hvilket likte dere best?

Utfordringer

Noen ganger slr det meg bare snn plutselig - denne kampen er jeg ndt til kjempe. Denne kampen er jeg ndt til vinne, dette er faktisk er kamp som avgjr hele livet mitt. Det er faktisk en kamp mellom liv og dd, sykdommen river i meg og vil egentlig bare ta alt som er av seier og alt som bare finnes av kamper som m kjempes. Men vet dere hva? Ikke et eneste levende vesen, fortjener dette. Ikke et eneste levende vesen fortjener vre plaget av sykdom og mtte kjempe seg gjennom hverdagen. Det skal ikke vre ndvendig, i hvert fall.

Denne kampen er jeg ndt til kjempe, jeg har ikke s veldig mange andre valg. Plutselig slr det meg hvor viktig den faktisk er, mye viktigere enn jeg hadde trodd. Det er livet mitt det er snakk om. Det gr utover alt som kroppen bestr av. Sykdommen angriper og lager et helvete som er s jvlig vre i som det gr an bli, men jeg kommer ikke noe lenger om jeg bare str der. Str her. Str til hyre eller litt mer til vestre, jeg m gi meg selv et spark bak og komme meg framover. G i riktig retning. Egentlig br det skje s fort som faen.

Jeg vil ikke at konsekvensene for sykdommen skal delegge fremtiden min og livet mitt som jeg skal leve videre, jeg blir livredd bare jeg tenker tanken p det. Men hallo? Jeg har ikke tid til dette. Jeg har ikke tid til sykdom. Jeg har ikke tid til grte alle disse trene, jeg m komme meg videre. Jeg m leve livet mitt, jeg fr jo ikke det i retur? Jeg fr ikke muligheten til leve det en gang til, fordi det var noe jeg gikk glipp av eller fordi det var noe jeg mtte endre og forandre p fordi jeg gjorde noe feil eller noe galt? Herregud, jeg m bare ta ogs leve. Jeg m.

Jeg kan ikke drukne meg selv i alt som er s negativt med dagen i dag eller morgendagen som kommer, jeg kan ikke la andre delegge dagen min med bare blikk, kommentarer, sprsml og alt som kommer slengende imot som utlser tunge trer, jeg m prve komme meg videre. Jeg tror jeg har noe lre der, egentlig. rh, herregud, jeg blir s forbanna og s sint p meg selv. Jeg har gtt glipp av veldig mye n p grunn av denne jvelsykdommen, vr s snill, vakre lesere - lev det livet dere nsker leve. Prv ta lrdom fra feil, og ikke grav dere ned i dritten.

Ingen kan forandre dere som person, det er kun dere. Den dere er. Men husk, vi mennesker mister aldri verdi. Tenk p det.

Good days are good things

Til n har dagen vrt veldig bra. Snart skal jeg lage deilig tapas og en nydelig bringebrdrm som er supersunn og superenkel lage. Det er s fint vr ogs i dag, s kanskje jeg finner p noe som kan f tiden til g litt fortere ogs. Formen er ikke noe jeg kan skryte av, men snart er det legetime s fr bare hpe det hjelper litt.

Har dere hatt det bra s langt?

Footstprints

Det er vanskelig nr jeg mter sykdommens yne, sykdommens blikk. Jeg vger ikke g videre, jeg vger ikke sette mine fotspor i de ukjente og utrygge stier. Det er da jeg bare blir stende der, nesten som et stort sprsmlstegn. Jeg kommer meg ikke gjennom dette uten trer. Jeg kommer meg ikke gjennom dette uten ha vondt, det vet jeg bare. Det er ingen overraskelse eller noe som er ukjent for meg. Hvor finner jeg da nok motivasjon til hoppe i det, nr jeg vet hvordan det kommer til bli? Jeg er ikke den som hopper ut i det som vil gjre vondt, slik er jeg bare ikke. Akkurat n fles kroppen bare mrbanket eller hva jeg n skal kalle det. Det er s vanskelig.

Til n har jeg klart overleve, til n har jeg klart holde meg i live. Mange ganger har jeg hatt vann helt opp til nesa, der det har vrt ekstra vanskelig holde hodet over vann for klare puste i det minste. Da jeg ha mtte sttt p t p bunnen for ikke drukne helt. Det hender, det skjer. Sykdommen fr meg bare til vre s maktesls. S liten. S svak. Sykdommen er s sterk.

Frihet

Nr jeg ser p dette bildet tenker jeg bare p frihet. Tenk s fantastisk det m vre vre frisk. Frisk og fri fra sykdom og smerte. Dette bilde tok jeg for en stund siden, herregud s magisk det var.

Et smil fra meg


En fin dag der jeg bare har det bra og lever livet s godt jeg bare kan. Egentlig er det litt godt at det regner s mye, det gir meg ikke drlig samvittighet nr jeg ligger i senga inne p rommet mitt og er benket foran tv'en der Greys Anatomy og grinefilmer ruller p tv. Er det noe som er like godt som pepsi max fortiden, s m det vre smoothie. Jeg har s mange favoritter n at det er nesten umulig velge hvilken jeg skal lage, haha. Luksusproblem, sa du? Hehe. Ikke nok med det, alle sesongene av Greys Anaotmy er n plassert i dvdhyllen min, det er virkelig lykke.


En fin dag i juni


S langt har dagen vrt fin, jeg skal virkelig ikke klage nr jeg har ftt gjort s mye p s kort tid. En del nye klr har inntatt plass i klesskapet, jeg har laget rre til amerikanske pannekaker som jeg snart skal lage til og resten av denne dagen blir bare kos. Pepsi max, isklumper og sommervr gjr humret topp.

forresten, jeg skal ta tattovering, jeg har bare ikke helt bestemt meg for hvilken enda, er s utrolig mange jeg nsker.


Ha en fin dag!

Jeg m

Jeg m. Jeg er ndt. Jeg kan ikke holde fast i nringsdrikkene lenger, selv om det er helt jvlig tenke p at jeg m lre meg spise noe annen mat. F i meg noen annen nring. P en mte fles det trygt ha dem fordi det er s mye lettere for meg og smertefritt for meg drikke nring enn spise noe annet, men p en annen side s er jeg begynt g litt lei de ogs. Samme smak, samme konsistens, samme nringsinnhold. Det er av og til litt kvalmendes ogs, siden den er melkebasert, men jeg kan bare ikke forestille meg hvordan det kommer til bli uten.

Er det noe jeg virkelig blir kvalm og drlig av, s er det varm mat. Det er derfor jeg ikke hopper rett i middagen for spise masse god mat som jeg ikke har spist p veldig lenge. Men, det er tydeligvis ikke s veldig mange som forstr og som ser det p den mten som jeg ser det p. Middag for eksempel, jeg kjenner jeg bare blir kvalm av tanken. Men jeg m en eller annen gang klare spise middag, og jeg m en eller annen gang bli vant til den metthetsflelsen som er s forferdelig og grusom st i. Vre tilstede i. Holde ut i. Kvalme, ubehag og metthetsflelse.

Det er vanskelig, veldig vanskelig, men jeg har ikke noen annen vei jeg kan g enn rett gjennom. Jeg kan ikke g litt mer til hyre eller litt mer til venstre, jeg m g rett fram. Jeg vet ikke hvordan det kommer til bli, men jeg er redd jeg skal oppleve sykdommen verre og sterkere, mer maktfull og ondskapsfull. Den brer s mye hat. En sykdom vil jo ikke noe godt uansett hvilken kropp som rammes. Jeg kunne virkelig nske at det ikke fantes noe som het sykdom her i verden. At det ikke var s mye sorg, sykdom og smerte. Vi lever bare en gang. Da m vi gjre det beste.

"Du ser sliten ut"

"Du ser sliten ut, prv hvil deg litt, s kanskje det hjelper". Vi sier som oftest at det gr bra. At det gr greit. Som oftest s gjr vi det, det er ikke slik at vi brer ut om hele livshistorien eller om det som gjr mest vondt akkurat der og da til hvem som helst heller. Jeg har lrt noe. Jeg har lrt at jeg ikke br stole p alle, selv om de kan virke snill og st og alt det der. Jeg burde ha lrt meg det for lenge siden, egentlig. Men vi mennesker gjr feil, og det er noe vi bare m komme oss gjennom. Selv jeg, smiler nr jeg egentlig har det vondt. Jeg prver holde ut.

Jeg prver.

prve er bedre enn gi opp. Stopper jeg med kjempe imot anoreksien, vinner den. Vinner den, taper jeg alt jeg har og eier. Jeg mister vennene mine, jeg mister familien min, jeg mister verdiene mine, jeg mister alt som har gjort meg glad, absolutt alt. Jeg mister drmmene mine. Jeg mister mlene mine og det som virkelig betyr noe for meg. Det som har ftt meg til klare bite tennene i sammen nr det har vrt ekstra vanskelig. Vet dere, at selv de mnstrene som har vrt en del av oss i mange r, er faktisk til for brytes de ogs. Det har jeg lrt meg.

Ja, jeg er sliten, kjempe sliten, men jeg holder meg i live. Jeg kjemper med nebb og klr hver eneste dag mot sykdommen som s srt og s inderlig nsker vinne over meg. Men jeg m st imot. Det er jeg som m kjempe. Akkurat n der jeg str, er det kjempe vanskelig se hvordan jeg vil ha det i framtiden og nr jeg har klart bli frisk. Jeg vil takke meg selv for det og vre veldig glad, det vet jeg. Men likevel er det vanskelig kjenne etter, jeg kan umulig kjenne p hvordan det kommer til bli nr det blir en helt annen livssituasjon. Det blir bedre.

Jeg velger tro at det vil bli bedre.

I can do it

Er det noe jeg virkelig hater, s m det vre se andre triste og lei seg. h, fr helt vondt inni meg. Det samme gjelder nr jeg leser om andre som har det vondt, sitter ofte med trer i ynene og blir helt snrrete etterp, haha, uff. Men jeg har lrt s mye, p s kort tid. Livet gr videre uansett hva som skjer, det kommer oppturer og nedturer, det kommer gode og drlige dager. Det er slik livet er, om vi s liker det eller ikke. Vi kan ikke forandre p det i det hele tatt, vi kan bare velge hvordan vi skal ta det. Hvordan vi skal handle og hvordan vi skal ta valg.

Jeg fler sykdommen har gjort det vanskelig for meg leve. Leve normalt. Leve et godt liv som jeg virkelig trives med. Men, er det noe jeg virkelig skal bli flinkere til n ette sommeren, s er det prve lete etter positiv energi. Noe som gir meg noe energi og krefter til at det skal bli lettere for meg kjempe videre. Selv om jeg finner mye negativt, s m jeg ogs lre meg finne noe positivt. Jeg lever bare en gang, sykdommen kan en gang ta livet mitt. Det er derfor jeg m lre meg leve s godt jeg bare kan, nr jeg faktisk har muligheten. Dette slo meg.

Jeg m bli flinkere til fortelle mamma og pappa at jeg er glad i dem, at jeg bryr meg om dem og at jeg er glad jeg har tak over hodet. Vi har det egentlig veldig bra, jeg kunne bare nske at alle hadde det slik. Mennesker som gjr noe galt, er ikke dumme mennesker. Vi gjr feil, det er en del av livet. En del av det vre menneske. Jeg sier ikke det er lett, men jeg tror det er mye som kan forandres p. Jeg m snu n, selv om jeg har sagt det til meg selv hundretusen ganger n. Jeg m snu. Jeg m kjempe. Jeg m sloss. Det finnes ikke noen annen utvei.

Ja, jeg er livredd for d plutslig, jeg har veldig ddsangst og jeg kjenner bare hjertet hopper over noen slag om jeg kjenner p smerten i kroppen som virker helt uutholdelig. Men, vet dere hva? Det viktigste i livet nr man har det vondt, er kjrlighet og omsorg. Jeg har venner, jeg kunne ikke hatt bedre venner enn det jeg har - jeg elsker dere alle sammen. Jeg har en familie som alltid er der for meg selv om jeg kan kjefte p dem og si stygge ting, men de vet egentlig at jeg bare er redd fordi jeg er i den situasjonen jeg er i. Jeg m leve. Det m dere ogs.

Vi lever bare en gang.

Tenk p det, dere. Om dere finner noe negativt med dagen og tenker p det, s alltid finn noen positive ting ogs.

Motivasjon



Jeg skal klare bli frisk fra alle mulige sykdom og skader

Jeg skal klare ha et normalt forhold til mat som ikke er anstrengt i det hele tatt

Jeg skal klare sykepleierutdanningen

Jeg skal klare n mlene mine og drmmene mine som jeg brenner for

Jeg skal hjelpe andre gjennom jobben min

Jeg skal reise til Afrika og n mlene mine

Jeg skal klare spise sammen med andre uten kjenne ubehag

Jeg skal f et sunt og godt kosthold, en sunn vekt og en sunn kropp som jeg trives med

Jeg skal f orden p kroppen igjen

Jeg skal f det bra med meg selv

Jeg skal vre glad og lykkelig, kjenne en ekte lykkerus

Jeg skal bli sterkere fysisk og psykisk

Jeg skal kunne si "jeg har et godt liv som jeg virkelig lever"

Jeg skal kunne si "jeg har det bra med meg selv"

Jeg vil, jeg skal, jeg kan

Problemet er bare at det tar s lang tid, og jeg vet ikke om disse ord er nok. Om det er nok kraft og styrke i det, til at jeg skal klare det. Men, tiden vil vise. Jeg m bare ta en dag om gangen. Jeg er bare glad for hver eneste dag jeg faktisk overlever. Det er vel det eneste.

Let me breath better

Jeg er sliten, trtt og helt utmattet. S lei av alt som har med mat gjre. S lei av alt som innebrer kalorier og alt som bare finnes av nringsstoffer. S lei av mas, s lei av misforstelser. S lei av mtte forklare den samme ting opptil flere ganger, for at noen skal ha en viss forstelse for hva jeg vil fram med. Legen har vrt veldig god snakke med, det er jeg veldig glad for. Sist samtale gikk veldig bra snn egentlig, men jeg liker virkelig ikke den flelsen av vre s usikker og s utrygg. leve i uvisshet. Jeg liker ikke at det er drlige nyheter, at det er grunner til at jeg skal grte. Disse trene er ikke noe godt. Jeg er lei av fle meg s slapp og sliten og helt tom for krefter og energi hele tiden, s lei av fle dette.

Jeg prver bite tennene sammen. Det er min beste overlevelsesstrategi, og s lenge det hjelper litt, er det absolutt noe jeg kan bruke videre. Litt er bedre enn ingenting. N fortiden er jeg bare s sliten og s utmattet at jeg hele tiden bare vil sove. Krype under dyna og bli der for en stund. Men, samtidig s kan jeg ikke bare gjre det. Jeg kommer ikke noe lengre. Jeg kommer ikke s veldig langt med det.

FLOTT

Flott, veldig veldig flott. Jeg skjnner ikke helt, men jeg er veldig flink. N har jeg ftt betennelse i spiserret, eller rettere sagt Gastrosofageal refluks. Det er s vondt nr jeg svelger i tillegg til alt dette, klarer verken drikke eller spise uten at det gjr s vondt. Hva blir det neste? Frst trodde jeg det var en helt vanlig forsklelse eller noe liknende, men neida, selvflgelig ikke. Jeg bude jo ikke regne med det. Ah, gud. Svn fikk jeg ikke store deler av i natt heller, n brer det avgrde til apoteket for kjpe noe som hjelper. Kan ikke g slik som dette her, fint at denne dagen er delagt..

Hper dere fr en bedre dag, folkens.

En herlig sommerdag i juni


Det er 26 grader ute og sommer.

Ved sykdommen m jeg..


- Ta medisin for slippe ha vondt i hjertet og spiserr


- Ta blodprver s og si hver gang eller annenhver gang jeg er hos legen


- Ta olje som gjr at tarmen skal fungere s normalt som mulig


- Ofte ta ulike underskelser for sjekke hvordan kroppen har det


- Ved sykdommen fr jeg ofte svimmelhetbyer og sliter mye med kaldsvetting, feber og ujevn kroppstemperatur


- Ved sykdommen mister jeg veldig veldig mye hr


- Fr jeg veldig trre og sprukne hender. Det er veldig mye pne sr, noe som gjr at jeg er mer mottakelig for virus og andre sykdommer


- Ved sykdommen kan huden min kan begynne flasse veldig


- Drikke veldig mye, fordi det er s lett for kroppen bli uttrket og dehydrert


- Vre mye inne, fordi jeg ikke har s veldig mye krefter og energi til gjre andre ting


- Ofte drikke nringsrike drikker for gjre det best mulig for meg selv, ikke sykdommen.


- Ved sykdommen hender det jeg m f intravens vske gjennom perifert venekateter

Sunday


God sndag, dere!

S langt har jeg slasket rundt i morgenkpen med hret surret opp til en dott p hodet. Fikk ogs den ren av rre sammen en browniespakke fra toro, noe jeg fikk mye glede av. I gr bestilte jeg enda noen godsaker fra nettet, som jeg venter spent p f i posten. Jeg skal i en del besk i tiden framover, derfor benytter jeg tiden n p bake en del. P onsdag skal jeg faktisk prve meg p lage noen sunne cupcakes, og om det er et nske skal jeg legge oppskriften ut til dere. Skal en del turer inn til byen ogs i de nrmeste dager for gjre en del rend som er ganske s viktige, ettersom jeg er blitt veldig flink til utsette og utsette og atter en gang utsette. Haha, lenge leve latskap!

Ha en herlig sndag videre, vakre mennesker !

Lykke

O' lykke. Jeg tror det er lenge siden jeg har flt en s bra dag som dette. Akkurat n er jeg nettopp kommet hjem fra byen. Formen var ikke helt bra i morges, men det stoppet meg ikke i det hele tatt nr det gjelder fullfre dagens planer. Jeg dro inn til byen for mte en herlig jente. S satt vi oss ned p en veldig koselig caf der alle var utrolig koselig og snille, hihi, sier aldri nei til god service nei. Etterhvert var det litt tid for shopping, og jeg er virkelig fornyd med innkjpene. Jeg hadde med meg blant annet Greys anatomy sesongene i posen pluss pluss. h, dette er virkelig lykke.

Jeg kjpte meg blant annet en del nye serier, noen viktige ndvendigheter som absolutt var viktige f med seg hjem igjen. Jeg kjpte ogs en del ting til rommet mitt, en del klr, accezories, hrpynt, en del gode bker som jeg lenge har nsket meg og mye mer. Haha, jeg mtte til slutt gi meg fordi jeg ikke orket bre s tunge poser, men jeg er veldig fornyd. N skal lommeboken hvile litt, fr jeg skal avgrde i morgen for se litt p hvilket speilreflekskamera og kameralinse jeg skal kjpe meg. Gleder meg mye til den endelig er kommet i hus og er mitt, det blir s bra.

Lover at det kommer mange innlegg framover, har s mye jeg skal fortelle dere som bde er negativt og noe som er litt positivt. Kommer en del oppskrifter tror jeg og en del bildedryss. Stay tuned, beautiful people.

Svar DEL 3

Har du noen faste blogger du m innom hverdag?

Ja, det har jeg. Blant annet ragnhild fredrikke, sofie kvelland, maren vik ++

Favoritt bilde som du selv har tatt?


N fortiden er det faktisk dette.

Fineste antrekk?
Er veldig vanskelig velge. Kan kanskje vise en gang.

Skal du noe spessielt i sommer?
Nei, jeg skal ikke s veldig mye spesielt i sommer. Bare noen sm turer hit og dit. Skal kanskje p srlandet en liten tur, s til Trondheim.

Favoritt butikk?
Gina Tricot.

Hvorfor liker du bake s mye?

Jeg liker veldig godt bake fordi det er mye som ser godt ut, og jeg finner veldig mye glede i bakingen og bare det lage god bakst og annen mat til andre. Jeg tror de fleste med spiseforstyrrelser liker lage mat til andre, men at det er vanskelig spise det samme og det som blir laget. Men, det finnes s mye god sunn bakst og annen mat ogs, det kommer mange oppskrifter etter hvert, dere. Selv om det er sunt, s betyr det ikke at det smaker s drlig.

Noe favoritt ting du liker bake?

The Oven Mitt(1) Tumblr

* N i c e s t T h i n g s *: Strawberry Time Valentines Cupcakes

Cupcakes og kaker.

Hvor lang tid gikk det fra du ble syk til du fikk diagnosen, og hvor lenge har du hatt diagnosen?

Jeg har snart hatt diagnosen i 3 r. Men i perioder har det kanskje variert litt mellom alvorlighetsgrad, hvor syk jeg har vrt osv. Det gikk kanskje noen mneder, kanskje et halvt r eller et r fr jeg virkelig var inn i sykdommen. Jeg merker symptomer men tenkte ikke s veldig mye over det.

Jeg trodde det var slik at bare de som var innlagt fikk sonde. Kan du fortelle litt om hvordan den fungerer?
Jeg har vrt p sykehus, men jeg har bare ikke skrevet s mye om det fordi det har vrt s vanskelig skrive om og fortelle. Men innlegg kommer, det tar bare litt tid fr jeg klarer mote meg opp og psyke meg opp til skrive om det og hvordan det fungerer.

Hva er det som fr deg til kjempe og holde motet oppe?

s u n sh i ne ι нανє yσυя нєαят.~

Godt sprsml, egentlig. Men om jeg ikke hadde venner, familie og andre ting som er viktig for meg, s hadde jeg ikke klart meg i det hele tatt. Jeg hadde ikke overlevd. Drmmene mine motiverer meg mye.

Blir bloggen din alltid vre skjult eller kan du vise deg?

Kanskje, jeg vet ikke helt.

Nr og hvordan startet dette?

Jeg ble veldig opptatt av kropp, vekt, utseende, mat og kalorier, og til slutt s ble jeg bare sykelig opptatt av det - slik at det ikke var noe sunt for meg. Jeg mistet mange nre som betydde mye for meg og som var en stor del av livet mitt, og slik fortsatte det egentlig. Jeg flte mye slankepress og press nr det gjaldt kropp og det vre tynn, jeg ville bare ned noen kg og plutselig s var det ikke jeg som hadde kontrollen lenger. Anoreksien tok fort grep og holdt veldig godt fast. Jeg opplevde en del mobbing p barneskolen og jeg hadde mange vanskelige perioder der jeg bare hatet meg selv og hvordan kroppen min var. Jeg trodde jeg skulle vre fornyd om jeg bare gikk ned i vekt, ogs kom anoreksiens lykkerus som gjorde meg s glad - men p en helt feil og usunn mte.

Hadde jeg kunne skru tiden tilbake, s hadde jeg gjort det med en gang. Jeg s ikke alvoret i det hele tatt, jeg sa som veldig mange andre pleier si "det skjer ikke meg". Men det skjedde, og det verste kom meg i mte. Det er en daglig kamp, og jeg kommer til skrive litt mer utdypende om hvordan det skjedde og hvorfor. Det er nok veldig mange grunner til at jeg har havnet s dypt i sykdommen som jeg har den dag i dag, og nr man prver vre sterk over lengre tid, s knekker man plutselig i sammen nr det blir for mye takle alene.

Hva er det verste med dette?

Det er hvor fort ting kan forverre seg og hvor fort ting kan snu og vende lenger inn i sykdommens onde sirkel. Jeg skal ikke legge skjul p at det er frustrerende tenke p hvor mye sykdommen faktisk delegger i kroppen. Det kommer et innlegg senere en gang litt mer detaljert, det er s uendelig mye og s mye jeg faktisk aldri hadde tenkt p en gang. Hrtap er kanskje det verste akkurat n, jeg hater det virkelig.

Hva drmmer du om i fremtiden?
Jeg drmmer om hjelpe andre mennesker, jeg skal ta sykepleien og ta videreutdanning etter hvert. Jeg drmmer om skrive ferdig boka jeg holder p med, kanskje skrive enda flere med tiden, jeg drmmer om reise til Afrika og hjelpe barn der nede, og jeg drmmer om s uendelig mye i framtiden som frisk. Jeg skal klare det.

Fav. merke p klr?
HEAVEN ROSECuillre  absinthe

Jeg har ingen spesielle favoritt merkeklr.

Hva liker du gjre?

Morning Diaries - Breakfast inspiration - Tumblr

Untitled my broken hearts been shattered too many times. | alwaayslovee on Xanga

tumblr_lkkrbvUps71qfxocho1_500 | Flickr: Intercambio de fotos Untitled | Flickr - Photo Sharing!

Jeg liker vre sammen med venner, ha kvalitetstid sammen med familien, bake og lage god mat til andre, dra p shopping, byturer, nye opplevelser, reising, jentekvelder, filmkvelder, flelsen av mestre osv.

E du innlagt no?

Akkurat n er jeg hjemme, men jeg har perioder der jeg m inn p sykehuset for sjekke hvordan det er med kroppen og diverse.

Kordan fikk du sf? Hvis du vil si?

Det var mye som skjedde p en gang, som jeg ikke kunne skyve bort eller legge bak meg. Selv om mange nre dde og gikk bort fra meg, s prvde jeg hjelpe andre som jeg hadde rundt meg som jeg visste hadde det vondt. Jeg prvde hele tiden vre sterk, men jeg innser n i ettertid at man plutselig knekker. Ofte nr man minst venter det. Det kommer et innlegg om det en eller annen gang, jeg m bare ta meg tid til skrive det. Har svart litt mer utfyllende p et liknende sprsml litt lenger over.

Kordan takler foreldre/ssken/familie/venner at du sliter?

For si det snn, s har de taklet det bde bra og ikke s bra. Det er selvflgelig veldig tft og det er veldig mye krangling og vanskelige diskusjoner. De syns det er kjempe vanskelig hjelpe meg og de vet ikke helt alltid hva som er det beste. Noen ganger s kan jeg virkelig vre sint p de, mens andre ganger innser jeg hvor heldig jeg faktisk er som i det hele tatt har noen.

Hvordan har du det?

Akkurat n har jeg det ikke s bra.

Svar DEL 2

Korleis har du det, egentlig?

Akkurat n har jeg det ikke s bra, det er mange nedturer og mye som skjer. Jeg vet det kommer bde oppturer og nedturer, og jeg vet like godt at jeg ikke kommer meg fri fra sykdommen uten kjenne det p kroppen, fysisk og psykisk. Det har vrt veldig mange vonde beskjeder og drlige nyheter, og jeg har vrt veldig drlig mange av dagene den siste tiden. Bde med kvalme, svimmelhet, besvimelser, feber, mye frustrasjon og fortvilelse, sinne og trer fordi det har vrt s mye hrtap og andre konsekvenser. Men, jeg hper p bedre tider snart. Virkelig.

Korleis er det med skulegangen din osv?

Jeg jobber hjemmefra, men det er veldig mye jeg m ta igjen ogs. Jeg hper bare jeg kommer inn p sykepleien til slutt om en stund, tror det er nestenesteneste hst eller noe. Krysser fingrene.

Du er s flink til ta bilder, kass kamera og redigeringsprogram bruka du?

An Eternal DelicacyCamara,Camera,Co

Tusen takk for det, s koselig hre. Jeg bruker litt Canon Eos 600d og Canon Eos 1000d. Jeg skal snart kjpe meg et nytt kamera med en mye bedre linse, slik at jeg fr brukt det mer ogs. Jeg bruker som vanlig redigeringsprogrammet Gimp 2 og pixlr.com - det kommer litt an p, og det varierer veldig som sagt for hva jeg bruker.

Hva er det beste med og blogge?

Det er dere, selvflelig.

Blogger du leser fast?
Er veldig mange, blant annet maren vik, ragnhild fredrikke ++, skal lage et innlegg senere om hvor mange blogger jeg leser.


Hva slags kamera har du?

Canon Eos 1000d.

Gr du p skolen som en helt vanelig elev?

Jeg har et litt annerledes og spesielt opplegg, s jeg jobber hjemmefra. Jeg gjr vanlige oppgaver og det jeg bare klarer og orker. Jeg prver fullfre utdanning samtidig som jeg er syk.

Hvor gammer var du nr du fikk vite at du hadde anoreksia?

Jeg var 16-17 tror jeg.

Kommer du noen gang til vise bilde av deg?

Jeg har tenkt litt p det. Kanskje, kanskje ikke. Jeg tar hensyn til bde familie og venner, og jeg merker veldig hvor srbar man er i en slik situasjon som dette. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet alle mulige sprsml og kommentarer fra andre. Forstr at mange lurer.

Er alle bildene du har p bloggen dine?
Summer 2012 ♥ - Polyvore Apenas por Pensar
Ja, det er de. Sjeldent jeg bruker bilder fra weheartit, men da viser jeg selvflgelig link ved siden av.

Hva fler du akkurat n?

Kaos.

Beste minne ditt?

Hm, vanskelig si, egentlig. Kommer kanskje et innlegg om det en gang om jeg kommer p ett.

Hva skal du i sommer?

siri estrella Cathrine Erlandsen - Jeg blogger om alt som skjer i min hverdag og mye annet. Elsker  ta bilder og trene, blant annet. Legg meg gjerne til som venn :-)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal i sommer eller hvordan kroppen kommer til klare takle varmen, men kanskje det blir noen turer rundt om i Norge. Blant annet Trondheim, det er en herlig og helt fantastisk by som jeg bruker reise tl en del.

Din favoritt blogg?

Det er faktisk helt umulig plukke ut n blogg, jeg har s mange favoritter.

Liker du maren sin blogg? (marenviks.blogg)

Ja, det gjr jeg absolutt. Maren virker som en fantastisk jente, og jeg elsker virkelig bildene hennes. Fr s mye inspirasjon fra henne. Jeg er innom hver eneste dag, opptil flere ganger om dagen. Hun virker veldig sterk, hun lager mye god mat ser det ut som og hun er kjempe flink til s utrolig mye. 

Svar DEL 1

Hva er favoritt filmen din?

You Know Who's Beautiful ? - Beautiful Pictures Fan Art (28771330) - FanpopG Pereira: Maro 2010

Jeg har veldig mange favorittfilmer, men om jeg m velge mellom alle filmene jeg har sett som jeg har virkelig likt, s m det vre "My sisters keeper". Den filmen blir jeg aldri lei, uansett hvor mange ganger jeg ser den. Herlighet for en rrende og fantastisk film. Jeg tror jeg grter meg i svne hver eneste gang jeg ser den. Det er favorittfilmen av alle filmer.

Kjekkeste kjendis?

Likes | Tumblr Likes | Tumblr

Liam er ganske ok, da.

Yndligns plagget er, og hvor er det fra?

Oj, veldig vanskelig si. Tror ikke jeg har bilde av det heller, men det m vre kosegenseren min som er hvit, strikkegenser fra Cubus. Den er veldig stor, men jeg elsker den. Den er virkelig behagelig g med, s derfor er det favorittplagget mitt.

Beste gaven du har ftt noen gang?

piero lissoni: conservatorium hotel, amsterdam The Ultimate Luxury Destination : Shangri-La?s Villingili Resort and Spa | Freshome

Det m vre gavekort p spa. h, det glemmer jeg aldri.

Hvor lenge har du slitt med sykdommen?

Jeg har vrt syk i snart 3 r.

Hva er de verste konsekvensene for sykdommen?

Facebook Eat Pray Blog

Alle er egentlig verst, men det er s uendelig mange av dem. Men det som har ftt meg til grte er hrtap, kuldeflelse, skadet spiserr, svimmelhet, konstant kvalme, feber ++.

Hva gjorde at du ville begynne blogge?

Jeg liker skrive og det er en god mte bruke som en slags terapi. Men, noe som gjr det gy blogge er dele bilder med dere og alt.

Teller du ned til sommeren?

Det er mange grunner til at jeg ikke liker sommeren s veldig godt, men jeg hper det blir noen fine mneder likevel. S, jeg vet ikke helt om jeg akkurat teller ned til sommeren, men den kommer nr den kommer, og jeg hper det blir bra.

Hva liker du best ved sommeren?
Мне бы к тебе почащеPinterest / Home

Kanskje btlivet? Ah, nei, det er s uendelig mye som er s fint med sommeren. Kanskje de fine fargene?


Hvor mange lesere har du?

Det varierer litt fra dag til dag, men det pleier vre omkring 50-90 lesere om dagen. Ah, dere er virkelig herlige!

Nevn noen sanger du fr sommerflese av?

Train - Hey, soul sister

R.I.O - Shine on

Hvilket programm redigerer du bildene i?
Bruker pixlr og Gimp 2, varierer litt egentlig.


Hvordan vil du beskrive din klesstil?

http://4.bp.blogspot.com/-f_x69BWP6aw/Th6hlWXVSUI/AAAAAAAAAFk/oMpw7EuhBb8/s1600/tumblr_loaauxjtNF1qf7ikto1_500_large.png iin Google Grsel Sonularınevermychoice

Jeg kjper klrne mine fra Cubus, Gina Tricot, Vero Moda og Only for det meste, s jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, haha. Men jeg blir veldig motivert av nelly og weheartit.



Sprsmlsrunde

Tenkte ha en sprsmlsrunde igjen, ettersom det er lenge siden sist. Skrik ut om det er noe dere lurer p, s skal jeg svare s godt jeg kan. Det kan vre det ikke er alle sprsml jeg svarer p, snn som for eksempel vekt og slikt. Hadde blitt s glad om dere spurte om noe dere nsket f svar p, om det er om sykdommen eller andre ting. Svarene kommer med en gang jeg fr tid til svare, og derfor hadde det vrt s fint med flere enn fire-fem sprsml.

Let the june be the best month

Det er slitsomt med sonden nr det er s varmt ute, kroppen er helt utmattet og totalt utslitt. Jeg orker kjempe lite, men noe som fikk humret mitt litt opp, var lage to typer hjemmelaget is. Nam, s fantastisk godt ut ogs. Jeg laget blbris og rabarbrais, og kanskje jeg en eller annen gang klarer spise litt jeg ogs av den? Hadde vrt s godt, jeg orker virkelig ikke dette kjedelige og enslige. Spesielt i lengden. I natt kom alle trene, de tunge trene, det var helt forferdelig. Jeg hadde s vondt i kroppen min og det ble alt for mye kaos i tankene. Heldigvis s sovnet jeg til slutt av at min kjre holdt rundt meg og trstet meg. Jeg er s glad for at jeg har s flotte mennesker rundt meg - loveyouguys.

Tusen takk til dere ogs, kjre fantastiske lesere. Det hjelper uvirkelig mye med at dere kommer med s mange fine ord. Sender en klem til dere alle.





Today

Frst og fremst m jeg bare si tusen takk til dere herlige, flotte mennesker som kommenterer og som gir meg s mange gode ord, dere er helt fantastiske og det rrer meg virkelig. Tusen tusen takk, kunne bare nske jeg kunne finne de rette ordene for strekke helt til, men jeg blir nesten ordls. Dere hjelper meg utrolig mye i denne kampen, dere er virkelig gull. Som jeg skrev i gr, s skulle jeg f slange ned magen i dag. For all del, jeg hper s inderlig at jeg slipper det flere ganger, men som legen min sa, s m jeg kanskje dette flere ganger. Jeg grt nr jeg fikk den beskjeden.

Det er noe av det verste jeg har vrt med p, p veldig lenge. Jeg brakk meg, grt og kunne ikke stoppe trene. Selv om det varte i 30 min, og bare det, s var det 30 min med kvalme, brekninger og et helvete. Trodde aldri det skulle ende, jeg ville bare lukke ynene og bli ferdig med det. Jeg hater den flelsen av brekke meg, spesielt nr jeg ikke har noe kaste opp. Det var s jvlig at jeg gikk sint ut fra rommet, haha. Var s glad jeg var ferdig og s klar for dra, men selvflgelig var det noe som stod p planen. Jeg mtte ligge i ro p sykehuset i to timer, fordi jeg hadde s vondt.

S jeg vet ikke helt hva jeg skal si, om det har vrt en mest vond eller god dag, jeg str midt i mellom alt for tiden fler jeg. Det er frustrerende. Slitsomt.

Live your life today, you never know if there's a tomorrow

Jeg er lei av ikke kunne gjre s mye med hret mitt, snn som jeg kunne fr. Akkurat n passer ingenting bra, uansett om jeg setter det opp til en hestehale, om jeg setter det opp og lager en dott p hodet eller om jeg lager en flette og fletter alle hrstr. Det blir alt for tynt og ikke fint i det hele tatt, det er s frustrerende og vondt se. Jeg vil ikke at det skal vre slik. Jeg vil ha et sunt, friskt og sterkt hr som tler mye, ikke snn som dette jeg har n. Veldig tynt, slitt og bare ekkelt. Jeg lurer p nr den dagen kommer, den dagen jeg mister alt. Jeg lurer snn p.

Det er kanskje sm bagateller for andre, men for meg betyr det faktisk noe. Det betyr noe for meg. Noen ganger s kommer dette som et hardt slag i magen fra sykdommen, nr jeg ser hva den gjr mot kroppen min og meg som person. Det er litt rart, men noen ganger virker alt s uvirkelig og s rart. Som om alt dette bare er i en drm, og som jeg snart vil vkne opp fra. Som mitt verste mareritt. Men innerst inne vet jeg at det er virkeligheten og sannheten, jeg vet kroppen min ikke har det bra og at kroppen er syk. Jeg vet hvordan den trer p alt p n gang.

Men det er vondt forst og det er vondt vite. Noen ganger knekker jeg i sammen fordi det er s vanskelig innse sannheten og ta det til seg. Det er bare viktig for meg vre sterk. Det er bare viktig for meg holde ut denne kampen, fordi jeg s inderlig vil sl sykdommen i svime slik at jeg aldri ser den mer. Noen tenker det bare er til spise. Men, vet dere, hadde det vrt bare spise mat snn helt plutselig en dag, s hadde jo det ikke vrt noe problem. Det handler om s mye mer enn det. Akkurat n er mitt strste problem drlig matlyst og problemer med spiserret.

I morgen skal jeg ha slange ned magen. Jeg gruer meg veldig mye, det blir som omgangssyke p tom mage, der jeg garantert kommer til brekke meg og fle veldig mye ubehag. Jeg m ogs ta EKG for sjekke hjertet, denne sykdommen trer p utrolig mye, faktisk mye mer enn det jeg noen gang hadde klart tenkt p. Jeg skal prve leve s godt jeg kan med sykdommen s lenge den holder grep og er i kroppen min, jeg har ikke ftt beskjed om at jeg skal d enda, da m jeg bare leve her og n nr jeg har sjansen til det. Det samme gjelder dere, vakre mennesker.

"Lev i dag som om du skulle d i morgen"

Colors give something life

Caf

I dag skal jeg p caf sammen med en skjnn dame. Blir vel noen innkjp ogs tenker jeg, hper det blir fint vr s det faktisk er mulig vre litt ute. Jeg merker faktisk at frisk luft hjelper utrolig mye p den fysiske helsen ogs, ikke bare den psykiske. Ingenting er bedre enn det, alts. I kveld og litt senere kommer det oppskrift p en sunn is som er skremmende lett lage. Jeg lagde den i gr og gleder meg veldig til se resultatet og hvordan den blir. Er s godt med slike sm gleder i hverdagen, da fr jeg litt mer energi og krefter ogs. Ha en finfin dag, dere.

Stranden

Stay positive



Hurra for infeksjon og gud vet hva. I dag vger jeg meg ikke ut av sengen.

Let the positive inspire you

Feber, besvimelser, trer.

Men er det ikke herlig vr ute? Syns det er vakkert nr det er skikkelig sommer ute.



Bad

I dag er virkelig ikke min dag. Det er veldig mange grunner til det egentlig, og planene for dagen som egentlig var planlagt, blir sikkert ikke noe av heller. Bare p grunn av sykdommen og alt det dritet som den frer med seg. Jeg merker bare hvor slitsomt det er nr jeg hele tiden krangler med mamma, jeg hater det. Jeg hater det virkelig. Snart, om jeg bare orker og klarer, s skal jeg ta meg en liten tur ut.

Kommer kanskje til skrive noe senere i kveld og fortelle, men akkurat n orker jeg ikke. Jeg trenger tenke og rydde i alt som virker kaos akkurat n. Hper dere fr en fin dag, kjre lesere. Dere er fantastisk gode alle sammen, det varmer s mye det dere kommer med og det dere skriver til meg. Nyt dagen, og ikke la livet g fra dere. Vi lever bare en gang, da m vi prve gjre det best mulig.

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits