dobbelkamp -

Jeg lever


Jeg lever.Dagene er lange, men om jeg skal sammenlikne hvodan livet kjennes akkurat n og tilbake til noen mneder, s har jeg det bedre. Fremdeles er det en kamp, men jeg har endelig sett med egne yne n hvor viktig mat er for bde den psykiske og fysiske helsen. Jeg kjenner p det at jeg gruer meg en del til sommerferien der det blir mye fritid. Livet som jeg prver finne tilbake til, er veldig viktig for meg ha i en slags balanse med mye planlegging og mye tid som gr til det. For ja, uten planlegging og ml kommer jeg ingen vei.

Hvordan bloggingen blir vet jeg ikke enda, men kanskje jeg tar det opp igjen snart? det blir mye tid i sommer, s kanskje jeg begynner for fullt igjen - hvem vet. For at jeg skulle komme meg p riktig vei igjen og bestemme meg for bli frisk og fri fra anoreksien, s mtte jeg mte dden p nrt hold. Det har skremt meg, og ddsangsten tok nesten pusten av meg. Jeg forstod endelig til slutt hvor alvorlig sykdommen var, og n har jeg i lang tid holdt meg stabil. Humret er bedre og det er mange gode dager, endelig kan jeg leve litt igjen.

Det er mange som titter innom som sliter og er i samme situasjon, som kanskje sker rd og vet lite hva de skal gjre. Om det er noe dere lurer p, sprsml eller om det s er noe dere nsker fortelle, s er det bare til ta kontakt - det hadde jeg satt veldig stor pris p. Skal holde dere oppdatert jeg, vakre mennesker :-) om hvordan det gr videre. Jeg er kjempe redd for falle tilbake og f et kraftig tilbakefall, og jeg vet det vil ta lang tid for kroppen vende seg til mat og den nye hverdagen. Men, den tiden m jeg bare gi meg selv.

Mat vil alltid vre litt vanskelig, men jeg ser p meg selv som frisk nr jeg klarer tenke p mat som noe bra og noe som er normalt, og jeg er p veldig god vei til det mlet. Hvordan andre kan f motivasjon nok til snu mot den rette veien, og virkelig samle mot nok til gi slipp p en sykdom som har vrt en s stor del av livet og hverdagen i s lang tid, er veldig forskjellig for person til person. Men, for meg mtte jeg virkelig forst alvoret og kjenne det tett og nrt p kroppen - jeg ville jo ikke d s ung? Jeg ville leve.

Kunsten se


Ordet "muligheter" har vrt veldig sentral og viktig for meg i det siste. Jeg innser at det er muligheter n. Jeg innser ogs at jeg har mye erfaring p at smerter gr over. For ja, det gr alltid over. Alltid. Hver eneste gang. Noen ganger er det bare s slitsomt, jeg kjemper med nebb og klr for holde sykdommen i sjakk og ikke la den styre livet mitt. Forandringen n er at jeg styrer mest. Det er det siste nye. Uansett hvor lenge jeg fler jeg ligger i koma etter at jeg har kjempet, s er det viktigste at jeg vet det gr framover. At det gr riktig vei.

Det er krevende, jeg kan ikke ta noe ferie eller pause. Jeg m bare fortsette og fortsette .. og aldri gi opp.

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Juni 2013
Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012

kategorier


Anoreksi
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Oppskrifter
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits